You & I 2 N.h

5

F/B : Tekstmeldinger er skrevet med sort og skrå skrift ;)

MØT MEG PÅ PIZZA HUT OM 20 MINUTT. DET LIGGER OVER VEIEN TIL DER VI VAR I GÅR 😉
Liam

Jeg svarte et "ok" tilbake, og hentet barnevognen med plass til to unger i, altså Ethan og Victoria.

"Tanya, har du gitt Victoria melk fra flaske?", ropte jeg inn i stua.

"Ja, jeg har skiftet bleie på hun også!" , svarte hun raskt.

Jeg er så heldig som har hun som bestevenn. Hun burde få fridager snart.

" Jeg tar med begge tvillingene ut, så da blir du og Elida alene", babla jeg mens jeg gikk inn i stua. Der satt Tanya med begge tvillingene i armene og såg på tv.

" Jeg vet faktisk ikke hva jeg skulle gjort uten deg Tanya", sa jeg og såg hun dypt opp i øynene. Jeg løftet opp tvillingene, og smilte mot henne.

"Det vet ikke jeg heller , du" , ropte hun etter meg. Jeg bare lo tilbake.

Begge ungene sovnet i vogna. Den var veldig brei, men det gikk greit.

Jeg hadde på meg en hvit kort tskjorte, og sorte High waisted jeans. (OUTFITEN ER PÅ SIDEN)

Pizza Hut lå bare noen minutt opp i veien. Jeg gikk inn, og prøvde å finne Liam.

Han satt ved ett bord, med en sofa. Jeg trillet vogna bort til han. "Hei", mumla jeg. Jeg satt meg ned.

"Hei, det har vært 10 fans her allerede. Så nå vet folk at vi er her. Men går det bra for deg?", spurte Liam. Han såg usikkert på meg.

"Ja, det går sefølgelig bra for meg", svarte jeg og smilte mot han. Han virket lettet.

"Men var det noe spesielt du ville snakke med meg om?" , spurte jeg forsiktig. Akkurat da kom det mange jenter hylende inn.

De løp inn, og hadde på de minste shortsene og magetoppene jeg noen gang har sett. De hadde sminke lagvis over hele trynet. Og håret var helt rettet.

"Liam er her!", ropte de og sprang inn mot bordet vårt. Gjestene ble overrasket, og babyer begynte å gråte. Ethan lå og sov, men victoria våknet av hylene til jentene.

De som jobbet på resturangen jaget ut halvparten, men det kom 5 jenter mot oss. Jeg tok opp Victoria, og prøvde å roe henne ned.

"Kan dere være litt stille? Her er mange babyer her!" , sa Liam til jentene. De virket veldig frekke og sinte.

"Jada, kan jeg få en autograf eller?" , spurte hun ene med blondt hår.

Liam nikket og skrev under på en bok.

"Er du og Liam kjærester?", spurte en annen jente som stod rett ved siden av meg.

"Nei, jeg har ikke møtt han på flere måneder. Og vi er ikke sammen, vi er bare venner" , sa jeg og presset frem et smil.

"Hm, du får ikke ta han, han er min", sa hun bitchy mot meg.

Jeg bare snudde meg vekk, og ventet til alle sammen hadde gått.

"For noen merkelige folk", sa jeg ærlig til Liam.

"Ja, noen av fansen er veldig bitchy og slik.", svarte han sakte.

"Det jeg ville snakke med deg om, var at Niall savner deg veldig. Han drikker hver natt, har en ny jente i senga hver natt, og han savner deg veldig, Ave." , sa Liam. Jeg vugget Victoria frem og tilbake.

Så begynte Ethan å gråte. "Kan du holde henne?", spurte jeg Liam. Han nikket, og tok i mot Victoria.

"Hun ligner utrolig på Niall.", mumlet han.

"Ja, Ethan ligner på meg", sa jeg og viste han Ethan.

"Ja, hadde bare Niall tatt seg sammen, hadde dere vært en perfekt familie.", forklarte Liam.

"Jeg vet ikke, men jeg tror ungene trenger faren sin", sa jeg med noen tårer i øynene.

Jeg har aldri vært så emosjonell, men dette her er utrolig trist for meg.

Telefonen til Liam begynte å ringe. "Jeg må bare ta den", sa han beklagende. Jeg bare nikket og vugget litt mer på Ethan. Han holdt på å begynne å sovne.

(Telefonsamtaler blir skrevet med ')

'Liam?Hva faen tror du at du driver med?'
'Hva snakker du om, niall?'
'Er hun i byen?'
'Ja, men du skal holde deg langt vekk fra henne'
'Hun har ungene mine, og jeg har rett på å få se dem!'

F/B: TUSEN TAKK! Jeg er så stolt! Det er nesten hundre som har lest historien! Jeg elsker når folk kommenterer og voter! Det er det som gjør at jeg vil skrive flere deler;) jeg lover at denne historien blir mer spennende etter hvert, den har bare en treg begynnelse! Tusen takk alle sammen 😉