You & I 2 N.h

9

"Elida?", sa jeg stresset og gikk inn i rommet og sg meg rundt. Hun var ikke på badet, soverommet sitt eller noen plass i hele huset. Harry stod i gangen med et spørrende ansiktsutrykk. Jeg gikk sint inn i stua, og der satt Tanya med den nye kjæresten sin.

"Unnskyld, jeg vil ikke avbryte dere, men HVOR ER ELIDA?!", sa jeg og hevet stemmen stresset på slutten. Tanya såg spørrende på meg. 

"Er hun ikke på rommet sitt da?", spurte hun. Kjæresten stod i hjørnet og rødmet litt. 

"Nei", mumla jeg. Jeg gikk bort til Harry som stod med babyene og klappet dem på kinnene. Det var litt nusselig - vent, hva tenker jeg på?

"Vi må gå og finne henne", sa jeg mens tårene trillet. Harry var rask å tørke dem vekk. Harry var veldig mye høyre enn meg, men han holdt rundt meg og klemte meg. Jeg gråt på brystet hans. og Harry prøvde å roe meg ned.

"Shhh, kom vi må gå å finne henne", hvisket Harry inn i øret mitt. Han tok hånda mi, og tok meg med ut. Vi stod i heisa en liten stund, og kom ned i resepsjonen. 

"Har du sett Elida, Tanya?", spurte jeg stressa. Tanya såg med store øyne på Harry. Hun ristet på hodet, og virket nervøs.

"Kom igjen", mumla jeg frustret og gikk mot telefonen. Den lå på kjøkkenet, og jeg tok den opp og ringte politiet. Elida har aldri vært her alene. Hun har ikke sagt i fra til noen om hvor hun skulle. Det bruker hun aldri å gjøre.

"Hei, du snakker med 112", sa politidamen. Jeg prøvde å fokusere.

"Hei, det er Avelyn Grace her. Jeg vil melde om en savnet jente, altså datteren min." sa jeg fort.

"Øhm, okay. Hvor gammel er hun? Navn?" sa hun forsiktig. Harry snakket med Tanya og kjæresten hennes.

"Hun heter Elida Grace, hun er 15 år." forklarte jeg og kjente tårene presse på.

"Okay, vi skal ringe når vi får videre beskjed, hade" så la hun på.

Jeg la fra meg telefonen og støttet hendene på benken. Bare noen dager til jobb. Og jeg må stå midt opp i dette. Jeg stønnet og gikk bort til Ethan som gråt. Jeg vugget han frem og tilbake og gikk forsiktig inn i stua til de andre.

"Hva sa de?", spurte Tanya. Den veltrente kjæresten hennes sjekket meg opp, men jeg prøvde å ignorere han. 

"De skulle gi videre beskjed", sukket jeg oppgitt.

Jeg vugget han frem og tilbake og vugget han. Så gikk jeg videre mot kjøkkenet og hentet ut melken som jeg hadde pumpet ut kvelden før. Ethan fikk melk, og ble fornøyd.

 Jeg nynnet han i søvne og gikk forbi stua, og inn på rommet mitt med begge tvillingene. Jeg lot døra være litt åpen, om det skjedde noe.

"Jeg tror jeg må gå", mumla Harry. Han virket litt stresset og jeg viste han ut og ga han en klem. 

4 timer ha gått. Ingen telefon fra politiet. Jeg sittet inne på rommet mitt og hører Tanya og kjæresten holder på der inne. Jeg klarer virkelig ikke å sovne, så jeg reiser meg forsiktig opp og går mot kjøkkenet. Der hører jeg telefonen akkurat ringe, og skynder meg å ta den opp. 

"Vi har fått melding om en jente i en dødsulykke. Hun ble påkjørt av en bil", sa damen i telefonen.