You & I 2 N.h

6

Niall ville møte ungene ja. Han har ikke spurt etter dem før, så hvorfor nå?

Jeg satt meg ned på soverommet mitt. En stor dobbelseng, som Victoria og Ethan lå på. Jeg følte det var tryggest å ha dem så nær meg som mulig.

Tanya fikk en dag fri i dag, så hun får gjøre det hun vil. Hun har egentlig lov til å gjøre hva hun vil. Men i begynnelsen av ny jobb og alt det der har hun lovt meg å være mye hjemme.Jeg vet ikke hva jeg skulle gjort uten henne!

Men når jeg begynner som stylist, så kan jeg ta med meg ungene dit. Og Elida er 15, så hun blir snart 16. Og hun kommer til å bli mye alene, men det synes hun er greit, har hun sagt.

"Når dere blir eldre, kommer dere til å oppleve både opp og nedturer. Dere kommer til å oppleve ekte lykke. Men også mange forferdelige ting. Men jeg skal prøve å gjøre livet deres så lærerikt og bra som mulig. Det lover jeg dere." Fortalte jeg de små babyene mine. De forstår det sikkert ikke, men av og til er det godt å bare si det.

Jeg satt meg ned ved veggen. Trakk føttene mot overkroppen. Begynte å tenke tilbake på alt. Hvordan jeg klarte å miste noe av det kjæreste jeg hadde. Joe. Joe. Joe. Jeg savner han så mye. En tåre trillet, to tårer ned kinnet mitt. Så begynte Victoria å gråte. Jeg løftet henne opp og vugget henne. Jeg satt der å hulket, i mens jeg passet Victoria. Jeg var så utrolig full av tanker. Den siste tiden har det vært så mye ting som har skjedd, og mye av det har jeg ikke hatt tid til å tenke i gjennom. Jeg savnet Niall. Jeg savner det gamle livet mitt. Jeg er bare sliten av alt.

Midt opp i alt dette begynte telefonen å ringe. Jeg hørte den lå på et annet rom. Jeg gikk ut av soverommet med Victoria på armen, og den lå på kjøkkenet. Jeg tok den opp og ukjent nummer ringte.

'Hei, hvem snakker jeg med?'

'Hei, dette er Marion, er du Avelyn?'

'Ja, det er meg'

'I morgen kan du bare møte opp på Allisone Building, så får du mer beskjed osv.'

'Okei, takk. Når da?'

'Klokken 9, hade'

Så la hun på. Mer fikk jeg ikke si, men hun hadde vel mye å gjøre.

(Første Niall pov!!!)

"Harry, få den tilbake", mumla jeg mot Harry.

Synet mitt var tåkete, og jeg klarte så vidt å stå. Føttene føltes som gele, og alle problemene føltes ikke lenger som noe.

"Nei, Niall. Du må slutte å kaste bort livet ditt med å drikke å feste!" Sa Harry bestemt.

Jeg bare begynte å le. Så tok Harry opp telefonen sin og tastet inn et nummer.

"Skal du ringe postmann pat?" Mumla jeg og lo meg i hjel. Harry bare ristet på hodet og telefonen ringte.

'Zayn, kan du komme hit? Niall er så full'

'Ja, skal jeg ta med meg Liam?'

'Ja, takk, hade'

"Ave..", mumla jeg. "Kom hit"

"Niall, du får ikke Ave om du ikke gjør en innsats for hun", forklarte Harry meg.

Jeg bare ga han et forundret blikk tilbake. Innsats, du liksom. Jeg kunne gjort alt for den jenta der. Alt.

Harry pov

Niall har vært i leiligheten min i hele dag. Han har drukket så mye. Han går rundt og babler bullshit. Hadde han bare tatt seg sammen for ungene og Avelyn. Avelyn, Jeg savner henne så mye! Jeg og hun var gode venner, og hun var så naturlig.
Så ringte telefonen min, jeg tok sen mot øret.

'Hei Harry'

'Hei'

'Kan du ta med Niall til studioet? Dere skal få møte den nye stylisten'

'Ja, nå?'

'Ja, nå'

F/B: så hva syns dere? Hva kommer til å skje når de møter avelyn? Vote og kommenter folkens😉