You & I 2 N.h

8

"Kan du ta Ethan?", spurte jeg Harry raskt.

Jeg fikk tildelt de gamle produktene til Lou (den forrige stylisten altså Lou Teasdale). Så Harry hadde gitt meg hjelp til å få det ut i bilen.

I dag regnet det. Hele New York var søkkvåt, og det var et kjedelig vær.

"Ja", svarte han kort tilbake. Og gliste mot meg når jeg ga han Ethan. Harry smilte ned mot den lille skapningen. Harry har alltid vært flink med barn, og det er ganske søtt å se. De store armene hans omfavnet den lille kroppen.

"Han er veldig lik deg, Ave!", sa han og vugget Ethan frem og tilbake.

"Jeg vet!", svarte jeg med et smil. Jeg og Harry gikk ut av bygningen. Ting var ikke som vi hadde håpet på, når vi kom ut. Fans stod i en stor klyse, og sikkerhetsvakter prøvde å holde dem unna. Harry trakk Ethan nærmere mot seg. Jeg tok Victoria sitt ansikt, under jakka. Slik at hun kanskje klarte å slappe av. Fansen hylte og Victoria begynte å gråte. Jeg vugget hun frem og tilbake, men hun var redd.

Når vi endelig kom mot bilen min, pustet både jeg og Harry ut.

"Shit", mumla jeg, og Harry nikket. Ungene satt trygt i baksetet og jeg og Harry kom oss ut på veien.

"Du vet jeg har savnet deg, Ave", forklarte Harry med et glis, og la hånden på låret mitt. Jeg var stum, og visste ikke hvordan jeg skulle reagere. Jeg bare nikket og svelget klippen i halsen som ikke gikk bort.

"Hele denne greia gikk ikke som den burde. Jeg var urettferdig mot deg. Jeg var bare veldig redd.", forklarte jeg til Harry, men han bare nikket. Hånden lå fortsatt på kneet mitt.

"Så det er her du bor?", spurte han med vidåpne øyne. Han bar vognen og veska mi, og jeg hadde tvillingene. 

"Ja, det var sefølgelig ikke jeg som kjøpte det", svarte jeg som om det var logisk.

"Hvem da?", spurte han og knyttet øyenbrynene. Han var så søt og - vent, hva tenker jeg på? Jeg kan ikke like min bestevenn som er bestevenn med min eks kjæreste og far til mine to barn.

"Åh, ehh.. Managementet til 5SOS!", svarte jeg med en usikker entusiasme. Han var så mye høgre enn meg. Jeg nådde bare til brystet hans, uten høgheler. 

Jeg la fra meg tvillingene i krybben, og gikk inn i stua. Harry følgde etter. Der så jeg noe uventet. Tanya og kjæresten satt der. De klinte og Tanya hadde bare på seg undertøy. De hadde ikke merket oss så jeg tok med meg Harry inn på rommet mitt.

"Hvem var det?", spurte Harry sjokkert. Han satt seg ned i en stol i hjørnet.

 "Det var bestevennen min, Tanya. Hun bor med meg", svarte jeg. Han nikket.

 "Jeg har adoptert en jente også.", sa jeg ut i det blå

. "Åh? Har du?", spurte han oppspilt

. "Ja, vil du møte henne?", spurte jeg like entusiastisk. 

"Ja, sefølgelig!", svarte han.

 Jeg gikk ut døra, og han følgde etter. Jeg banket på soverommet til Elida, men fikk ingen svar. Jeg åpnet opp døra, og Elida var borte...