You & I 2 N.h

1

(TANYA TIL VENSTRE OG AVELYN TIL HØYRE PÅ BILDET;))

"Når ytterdøra slamret igjen, sprang jeg ut av badet. Tanya stod bekymret på kjøkkenet. Jeg sprang inn i armene hennes og var full av gråt. Jeg hulket og hulket i flere minutt. "Hva er det,"spurte Tanya rolig. "Jeg..Jeg.....er gr....av..id...ig..jen:", sa jeg og hulket mellom nesten hver bokstav. "Tanya, jeg har ikke... råd.. til .. dette", sa jeg og hulket. "Vi må få den jobben", mumlet jeg. "Ja, det skal vi!", sa hun sakte og trøstet meg..."

Minnet satt der som støpt fast i hodet mitt. Jeg hater den dagen da det skjedde. Jeg ble gravid igjen. Når man blir gravid, skal det bli det beste som skjer i livet ditt. Men slik føltes det ikke nå. Nå føltes det stikk motsatt..

Jeg satt på flyet, på vei til New York. Med tre unger og min beste venninne, nemelig Tanya. Det virker kanskje perfekt, men det er det ikke. Jeg sliter rett og slett med økonomien. Jeg har masse lån, og lever på kredittkort. Sefølgelig hjelper Tanya mye til, men det er ikke så lett når hun må fokusere på utdanningen.

Tanya holdt Ethan, Elida i midten og meg innerst. Jeg holdt Victoria på fanget og ammet henne. Ethan er veldig rolig, han gråter bare på natten. Victoria er helt motsatt, hun gråter ofte om dagen, og ingenting på natten. Jeg elsker dem begge så mye, men å være mor er slitsomt.

Elida er en kjempe hjelpsom jente, men jeg har så dårlig samvitttighet for henne. At hun ikke får skikkelig skole. Men når vi kommer frem til New York, skal jeg få fikset skole til henne. Elida har en tøff fortid, og jeg vil få fremtiden hennes lys.

"Vil dere ha noe å drikke?" spurte flyvertinnen med den stramme knuten i nakken. Håret var mørkt og klærne stramme. "3 flasker vann, takk" svarte jeg og smilte mot henne. Hun ga et surt blikk tilbake, og jeg betalte, og hun gikk videre.

"Vær vennelig og spenn setebeltet, og vi er klar for landing", maste stemmen over høyttaleren. Vi spennet beltene, og var klare for å lande. En mann skulle komme å hente oss på flyplassen. Nå som jeg blir stylist, blir vel jeg bortskjemt som en stjerne. Det er både baksider med og.

Flyplassen var stor. Folk vaset rundt om hverandre for å finne veien. Vi gikk mot en utgang som het E15 og stod utenfor. Det var den utgangen vi hadde fått beskjed om å vente.

Etter 10 minutt kom en mann med en sort range rover. Han sveivet opp vinduet. "Er du Avelyn Grace?" spurte mannen med mørk stemme. Han var fyldig og skallet, med sorte solbriller. "Ja, det er meg" svarte jeg med et smil. "Hopp inn" mumlet han.

"For en fin bil!", sa Tanya og siklet etter skinnsetene. "Vi må få oss en bil vi også!" la hun til. "Vi får se etter vi får litt penger" svarte jeg. "Tenk at vi er i New York!", ropte Tanya spent. "Det er her alle mulighetene er!" fortsatte Tanya. "Vi får jo se på det du" svarte jeg og klappet hun lett på hodet.

HUSK Å VOTE, KOMMENTER OG FØLG MEG FOLKENS!!! OG NYT HISTORIEN ;)