Noen dager senere-
Isac//POV
Jeg hadde kledd på meg og var soleklar til å endelig dra til London på klassetur, gruppen vi var delt opp i var super.
Unntatt... Marielle, hun kommer til å fucke op hele greia!
What ever...
Jeg gikk ned til bilen til mamma og pappa, har liksom ikke egen bil.
Mamma kom ut og satte seg, jeg hadde pakket alt jeg trengte til turen, og satte det i bagasjerommet.
Sommerfuglene fløy rundt som gale elefanter som endelig hadde kommet ut av dyreparken, så mye gledet eg meg.
Jeg hadde ikke snakket med Amalie i det siste, jeg hadde bare sett henne gå i skolekorridorene, helt alene.
Som vanlig.
Mamma startet bilen, rolig begynte hun å rygge ut fra den lille parkeringsplassen vår.
"Ikke noe tull da" sa hun helt ut av ingenting, hun så lurt på meg, jeg så ned i fanget mitt og kjente kinnene bli varmere.
"Neida" svarte jeg.
"Hvordan går det med Amalie da?" Spurte hun å så rett fram på veien.
Det tok sin til å komme til skolen 20minutter sirka. Så dette kom til å ta sin tid...
"Fint... Tror jeg" svarte jeg å så usikkert på henne, hun viste ingenting, ikke om mobbingen, men en ting hun viste: at jeg liker hun.... Veldig mye.
"Hva mener du med 'tror jeg'? Du må jo vite hvordan kjæresten din har det" sa hun og så strengt bort på meg.
"Jeg eller vi, er ikke sammen" svarte jeg å så ut vinduet på siden.
"Men jeg trodde" sa hun skuffet.
"Du trodde hva mamma? Vi driver faen med bare og krangler, hele tiden! Hun er forbanna sur på meg! Vi snakker ikke engang sammen! Har ikke sett henne på fler dager..!" Svarte jeg illsint og ble mer irritert, håper den dama der holder kjeft nå!
Ellers klikker det for meg!!
"Unnskyld Isac" sa hun bekymret og tok meg på det ene kneet.
Akward!
"Du må bare gi henne litt tid, prøv å snakk med henne" svarte hun rolig, å nok en gang så hun på meg.
"Takk" svarte jeg å ga henne et varmt smil.
Hele kjøreturen var stille, ikke noe klein stillhet. Litt deilig faktisk.
-
Vi var kommet fram til skolen, og jeg var sikkert den første som kom, jeg kunne ikke se en eneste skjel utenfor skole parkeringsplassen.
Jeg sto og ventet fler minutter før en svart bil kom opp innkjørselen.
En nydelig jente kom ut med en grøn passe stor bag.
De brune håret flagret i vinden, og de is blå øynene kunne synes på lang avstand.
De var nydelige.
Amalie, avslo øyekontakt med meg og gikk videre, hun kom mot meg.
Jeg hadde et håp om at hun kom helt bort til meg, men i stede satte hun se på benken noen meter fra meg.
Gooosh, hva har jeg gjort nå da isac?!
En bil til kom opp innkjørselen, en bil jeg kjente igjen hver en tid.
Alex ut av døren med et glis om munnen, men kom ikke bort til meg skal du si.
Han gikk rolig bort til Amalie, han smilte å klemte henne lenge.
Et sne av sjalusi spredde seg i kroppen min og jeg kunne skjene irritasjonen gni seg i øynene.
-----
Maratonet er enda ikke ferdig, jeg holder på å skrive på noen deler nå, sorry for alle skrivefeilene mine😁
ESTÁS LEYENDO
En gang badboy, alltid badboy.
FanficAmalie har stadig blitt kontaktet fra en ukjent person, vil hun finne ut av hvem det er eller skal hun bare la det ligge? Hun blir ikke særlig likt på skolen, og mobberne Lasse, Alex og den gamle bestevennen hennes Isac gjør ikke hverdagen hennes s...
