33) rare magefølelser

326 12 0
                                    

Amlie//POV

Plutselig snudde han seg, han så konstant rundt seg. Som om at han så etter noe, ikke bare noe men noen!

Han stoppet brått opp og så på meg, han så lenge på meg, men så hevet han øyenbrynene opp og ned.

Jeg ga han et spørrende blikk helt til jeg kjente to armer på skuldrene mine, jeg snudde meg og så på hvem som gjorde det.

En smilende Alex satte seg ned på stolen ved siden av meg.

"går det bra?" hvisket han til meg, han kunne jo ikke akkurat rope heler.

"joa" jeg så ned på hendene mine, egentlig ville jeg ikke snakke med han i det hele tatt, alt var bare blitt helt kleint mellom oss...

"jeg ser det er noe, du kan snakke med meg vettu"svarte han med et søtt smil om munnen.

Jeg kunne ikke motstå å smile selv.

Jeg smilet varmt, men fake tilbake.

Egentlig var jeg ikke i humør, jeg var egentlig bare flau av å sitte her sammen med han, etter den lille 'hendelsen'våres.

Det var jo appsolutt ikke ment til at det skulle skje, det verste var at jeg ville at det skulle skje!

Og det kan du si deg eni i at er utrolig dumt.

jeg som trodde vi hadde blitt så gode venner, men så skal han liksom kysse meg!?

Det takler jeg bare ikke!

"kommer du? alle har liksom gått" noen dultet ani skulderen min og avbrøt tankene mine, jeg snudde meg og så hvem som sto der.

Isac...

"mhm" svarte jeg enkelt og reiste meg opp fra den harde stolen.

Vi gikk ut døren til klubbhuset, skal jeg være helt ærlig, så likte jeg nærheten av Isac.

Det er bare noe som gjør meg så gla, noe inni meg sier dette er helt rett, men hjertet sier stikk det motsatte.

_________________

Alle hadde gått til hyttene sine, Isac gikk nå noen meter bak meg.

Jeg vurderte om jeg skulle snu meg og gå ved siden av han, men jeg turde ikke.

vi var kommet noen meter foran hytten, og jeg gledet meg vilt til å komme meg inn i varmen, det hadde faktisk blitt litt kjøligt her ute, i og med at klokken bare er noe med 12.30.

Jeg skulle akkuratt til å ta tak i dørhåndtaket da jeg hørte navnet mitt.

"Amalie" hørte jeg en behagelig stemme si bak meg.

"ja?" svarte jeg og snudde meg, jeg prøvde og ikke få øyekontakt men Isac avbrøt det.

Øynene våres var låst i hverandres, og det gikk ikke an å løsne de fra hverandre.

Jeg hadde blandete magefølelser om det som skjer akkuratt nå, men det som skjer her er fullstendig rett, det er jeg helt sikker på.

Plutselig kom han helt bort til meg, vi sto helt tett inntil hverandre, jeg kunne kjenne den friske pusten hans i ansiktet mitt.

Jeg sto der bare som en stokk, helt stille, og jeg tror ikke Isac hadde noe mer og gjøre heller.

Men der tok jeg grundig feil.
_______
FY FAEN I HELVETE, VÆRSTE DAG PÅ LENGE!!

🌹🌹🌹🌹😭😭😭😭

En gang badboy, alltid badboy.Tempat cerita menjadi hidup. Temukan sekarang