En gang badboy, alltid badboy.

28) soverom

Amalie//POV

Vi hadde sittet i flyet i ca en halv time, for hvert minutt som gikk var det allikavel dritt pinsomt å bare sitte helt i ro å ikke gjøre en eneste drit.

Plutselig hørte jeg et stort 'brøl' fra Håvard, han hadde tydeligvis sovnet.

Forsiktig la han hodet sitt på skulderen til isac, fy faen!

En liten latter slo seg ut av munnen min, og det samme med isac.

Han snudde seg å så søtt på meg, vi fikk øyekontakt og jeg begynnte automatisk å få et lurt smil om munnen.

Gad, at jeg ikke har sett dette før, øynene hans glinser som diamanter, smilet var for å dø av, og ikke minst latteren, den søte trillende latteren som kunne få en hver jente til å falle for.

Å ikke or å glemme s- HVA FAEN ER DET JEG TENKER?!

Skulle ikke jeg liksom være sur på han, jo fy faen!

Fort snudde jeg meg å så ut av vinduet.

Smilet mitt ble fort borte å tankene mine gikk fort over på noe annet.

At han kunne!

Noen ødela de fine tankene mine ved å si navnet mitt

Isac...

"Hva?!" Spurte jeg sint å så med smale øyne mot han.

"Hva faen, hvorfor så jævla sur?!" Spurte han uskyldig, men likavell sint i stemmen.

"Alt" svarte jeg sint.

"Omg, jenter..." Mumlet han å så fram.

"Hva sa du?!" Spurte jeg sint med latter i stemmen.

"OMG, JENTER!" Ropte han tilbake, hvordan kunne han!

"Fy faen isac, du er helt utrolig ass" sa jeg å snudde meg mot vinduet igjen.

-

Flyturen gikk sakte, uten å snakke meg noen, var den plutselig ferdig.

Jeg gikk sakte ut av flyet, klassen vår samlet seg sammen, det samme gjorde B og C klassen.

Lukten av London var virkelig noe for seg selv, helt ulik Norge.

Luften var tungere å luften var varmere.

Deilig.

"Amalie" ropte noen bak meg.

Jeg snudde meg å så en sliten Alex, søte lille Alex.

Han kom småløpende mot meg med en stor bag over høyre skulder.

"Hei" sa han anpusten.

"Hallo" svarte jeg glad å ga han en rask klem.

Jeg hadde på følelsen at noen så på oss, og jeg hadde rett.

Det var faktisk en som så på oss, den jævla idioten.

Du kan vell gjette.

Isac....

Alex merket at jeg så på han, han snudde hodet mitt og smilte varmt til meg.

"Ikke tenk på han, nå skal vi kose oss å oppleve London sammen!" Sa han og ut av ingenting fikk jeget stort smil klistret om munnen min.

Plutselig kjente jeg en varm å myk hånd i hånden min, det var som puslebrikken i pusslespillet endelig hadde komt på plass.

Jeg snudde meg å så på Alex.

Han smilte som en idiot de han sto.

Min idiot.

-

Vi hadde kommet oss på hyttene vi leide for leiren.

Og jeg hadde hytte med de verste.

Og en av dem var isac.

Det var kveld, og mørket hadde lagt seg som et teppe over landet.

Vi hadde vært i den store salen og fått vite hva vi skulle gjøre iløpet av turen, og litt info.. Skal ikke si litt, det var kankje litt for mye skal jeg innrømme.

Vi satt der sikkert i over 2 timer å bare snakket om regler, hyttene å mye mer.

-

Nå var alle, og med 'alle' mener jeg: Isac, Håvard, Karoline, Marielle og meg.

Flott, dette skulle jo gå bra, skulle det ikke?

Sarkasme på høyt nivå...

"Fus for dobbeltsengen!" Ropte Håvard, så det er førstemann til mølla her altså?

Da burde jeg være kjapp her.

"Meg å Karoline tar soverommet ved stuen!" Ropte Mariell å rakte opp hånden.

"Jeg tar sofaen" sa jeg rolig, ettersom at det kun var et rom igjen, jippi, sofa, så jævli gøyt då!

"Nei, du å Isac skal dele rom, dermed basta!" Sa Karoline å marielle nikket seg enig.

"Neitakk" mumler jeg stille å begynnte å gå bortover mot sofaen.

"Du skal ingen steder Amalie, ikke tale om at du skal sove der, du å isac.. Dele rom, NÅ!" Så hun strengt å dyttet me mot rommet 'meg å Isac skulle dele' dette blir jo hyggelig!

-----
Sikkert tusen skrivefeil iknow...

Voite og kommenter for fler deler!!