En gang badboy, alltid badboy.

43)

Jeg gikk frustrert inn på rommet meg å Isac delte. 

"Du skal hva?" Spurte han da jeg satte meg ned i sengen, jeg la hodet i hendene og sukket.

"Du hørte hva jeg sa" Svarte jeg lett tilbake.

-

"Men.. hvor skal du flytte" Spurte han etter den lange stillheten, han hadde også suttet seg ned i dobbeltsengen vi delte.

"Jeg flytter tilbake til Norge.." Svarte jeg care og røyste meg opp. Jeg gikk ut på gangen, tok på meg den rød/hvite jakken min og åpnet døren frustrert opp.

Rett ute på dørmatten så jeg to kjente fjes, de sto der meg tungene langt ned i halsen på hverandre, og jeg hadde helst bare lyst til å kaste opp. 

Håvard og Marielle sto der med sjokk i blikket, Håvard klødde seg i bakhodet og Marielle mumlet noe som var umulig å høre, men selvom hadde jeg en liten tanke på hva det kunne være.

"Såe, skjer?" Spurte Håvard etter litt, jeg hevet begge brynene og så dumt på han.

"Neivell" Mumlet han og så ned i bakken, jeg gikk raskt forbi dem og de ble igjen med å bare se på meg gå bortover, kunne dette bli en bedre dag?

Jeg gikk langsomt nedover til den lille bryggen, og satte meg ned på kanten, jeg endte opp med å bare sitte å stirre ut på det lille helvete, der alt sammen skjedde idag.

Noe durte i telefonen min, og jeg tok den forsiktig opp å så på hva det var. En melding fra personen jeg sent kom til å glemme, en følelse av sinne skøyt seg gjennom kroppen min, jeg var bare så sint nå, kunne ikke alle bare la meg være i fred? 

Verden hadde vært et så fint sted uten disse folkene, må jeg bare innrømme.

Jeg gikk innpå meldingen jeg nettop hadde fått.

Fra Isac -  Snakke?

Fra Meg - Hva er det å snakke om? Skrev jeg fort tilbake, jeg hadde absolutt ikke lyst til å snakke med noen som har med menneske  å gjøre.

Fra Isac - Amalie?  

Fra meg - Ja!? jeg la fra meg mobilen, la meg ned på den kalde tre-bryggen og hadde egentlig bare lyst til å styrte ut i tårer.

Fra Isac - Hvor er du? Går det ann?! jeg tok sakte opp mobilen og begynte å skrive tilbake.

Fra meg - I et rent helvete.. 

Fra Isac - Seriøst Amalie.

Fra meg - Jeg er seriøs..

 Etter det fikk jeg ikke svar, og jeg begynte sakte og sette meg opp igjen, jeg lurer så sykt på hvor de andre i klassen er, og om vi kommer til å få kjeft får det med kanoene. Men, Håvard og Marielle er jo her, da må de jo ha komt tilbake for lenge siden.

Jaja, jeg gad ikke å tenke mer på det, jeg så utover mot havet og et friskt vinn kast blåste igjennom håret mitt, gud som jeg savner å være hjemme nå.

Bare tanken på at jeg skal flytte tilbake til Norge nå, er bare så rart. Jeg har alltid hatt lyst til å flyttet tilbake, men det er ett eller annet som stopper meg, og jeg har ikke peiling på hva.

____________

HVOR MANGE VOITS KAN DENNE DELEN FÅ?