The games

Kap 7: Block party 2

Hodet mitt fylles med minner fra barndommen, og diktet jeg fikk av Reginne. Jeg samler opp nok motivasjon fra tankene mine, og til slutt er ikke føttene mine på plattformen lenger. Jeg hopper...

~~~~~~~

Akkurat idet jeg hopper, treffer jeg like fort bakken. Den samme bakken jeg har vært på hele tida.
"Samu3333 har vunnet spillet!" Hører jeg en stemme si. Jeg ser rundt meg. Ingen Reginne... Hun må ha hoppet før meg... Jeg har bare lyst bryte sammen i tårer, og det er akkurat det jeg gjør. Det er bare meg igjen i hele salen. Meg og noen DRITT SEKKER som tvinger uskyldige minecraftere (mennesker liksom) inn på dette! Jeg blir tp-et tilbake til lobbyen, med medfølelse for de som har gått tapt i kampen mot lekene. "Jeg tipper at dere eller DU er sliten!" Sier en mann med et stort glis om munnen. Jeg sender han ett stygt blikk.
"Du skal få lov til å legge deg i en hytte ikke langt herifra" han snur seg brått og sier; "Følg meg" jeg har vel ikke lyst å følge deg slemming! "Ok".... Ja, ehm... Jeg har ikke noe valg, okey? Han leder meg til parkouren i lobbyen. "Hvor er hyttene?" Spør jeg og ser meg rundt. Det er ingen hytter i nærheten her.
"På toppen av denne parkouren"
Jeg lukker øynene og åpner dem med ett oppgitt blikk. *sukk* Han kan vel ikke mene dette? Joda, han mener det; mannen bare går mens han ler seg ihjel. Jaja, man må vel jobbe for søvnen? Egentlig er dette urettferdig. Det sier jeg ikke som en liten unge som ikke får kake, men som en som er trekt ut til å dø...
Parkouren er lang, så jeg håper jeg ikke faller... Hoppe, hoppe, hoppe! Dette er nesten som block party. Bare at det er kun meg.

(Gidder ikke skrive hele parkour opplevelsen!)

ENDELIG oppe. Særiøst, jeg har aldri vært flink i parkour. I barnehagen hadde vi parkour, som var 1/2 block fra bakken. Det var ingen mellomrom, det var bare en rekke blokker som var stilt på skrå. Jeg klarte meg aldri forbi den tredje blocken...
Nå som jeg er oppe, trenger jeg bare å beskymre meg for turen ned igjen..
Jeg må vel finne min hytte da! Ser ut til at det er flere som er her oppe. Hyttene er formet som bier, morsomt ikke sant! På en av hyttene nermest parkouren står det på ett skilt like utenfor døren, "samu3333". Garantert ikke min hytte. NEIDA! Jeg går mot hytta, åpner døra og smeller den igjen.
"Ops, var ikke meningen" beklager jeg til meg selv. Eller til meg selv og hun jenta som allerede er her inne...

-------------

Jeg beklager litt kort kapittel. Det blir lengre neste gang! Jeg lover.
BYE :) Tusen takk for at du leser!❤️