Dødens hemmelighet

Hvem er du?

Hun kom tilbake etter fem minutter. Jeg hadde bare stått der. Hun stakk fram hodet. Jeg begynte å le skikkelig høyt og fikk helt latterkrampe. "Hva mer du av?" Spurte hun nysgjerrig. Jeg så på henne med tårer i øynene. Det var ikke rett tidspunkt å få latterkrampe på, men dette var veldig morsomt! Eller jeg synes at det var morsomt. Hun stakk hodet fram sånn at det så ut som at hodet hennes satt fast i døra! Jeg så på hodet hennes og døra lenge før jeg måtte le igjen. Hun så på seg selv. "Hva ler du av?" Spurte hun enda mere nysgjerrig. "Det ser ut som at hodet ditt sitter fast i døra!" Jeg hadde fortsatt tårer i øynene. Hun lo ikke. Skjønte ikke hva som var så morsomt. Jeg så lenge på døra. Jeg bestemte meg for å ta et steg om gangen. Først tok jeg hånden gjennom døra. "Kult..." Så gjorde jeg det med benet. "Vekk fra døra og stå å se på døra! Jeg skal vise deg hva jeg synes var så morsomt!" Hun gikk fra døra og jeg stakk hodet gjennom døra med en skikkelig rar grimase. Hun klarte bare ikke å se på ansiktet mitt, så hun begynte å le hun også.

Jeg gikk ut av døra og lo med henne. Nå lå begge på bakken eller gulvet og rullet rundt, mens vi lo. Jeg så på hendene mine. Hva har skjedd med dem? De har blitt litt gjennomsiktige! "Hva har skjedd?!" Jeg så på henne med store øyne. "Hva mener du?" Hun så rart på meg. "Hendene mine!" Hun så på dem. "Nå har det begynt..." Hun så ned på de bare føttene sine. "Hva mener du?" Jeg kjente at jeg begynte å få raseri i meg. "Kom vi må gå!" Hun dro meg i armen. Det gjorde vondt. "Slipp meg!" Jeg fikk enda mere raseri i meg. "Hva vil du med meg?! Og hvem er du?!" Jeg så stygt på henne. "Kommer dere?" Det kom en svart skikkelse... En mann.... En død mann... Akkurat som jenta... "Jeg blir ikke med dere!" Jeg prøvde å løpe, men hun fløy forbi meg og sto rett foran meg. "Du må ikke gå, vi avhenger av deg! Vi trenger din hjelp!"

Vore og kommenter for mere!❤️