Sandra!...

20 5 1
                                    

"Sandra... Sandra...." Sa han. Den svarte skikkelsen. Jeg gjemte meg under dyna mi. "Gå vekk! La meg være!" Skrek jeg. "Sandraa... Sandraaaaa..." Sa den mørke skikkelsen igjen. "Hva vil du med meg?!" Skrek jeg. "Sandraa... Reis deg... Vii trenger deg..." Jeg var fortsatt redd.

Jeg må vel gjøre det, ellers hva skjer da egentlig? Jeg feste meg forsiktig opp.. "Hv.. Hva vi.. Vil du med m.. Meg? Spurte jeg forsiktig med tårer i øynene. Nå var jeg ordentlig redd. "Bli med meg.." Sa han. "Hvem er du?" Spurte jeg. Jeg ville ha et svar. Nå ville jeg ikke lenger være den forsiktige jenta som var redd for alt! Jeg skal bli den jenta som er modig og ikke redd for noe. Eller jeg kan vel være redd for en ting? Spøkelser..

"Tenk at jenta mi har blitt så stor!" Sa skikkelsen. Den sto rett foran meg og studerte meg. "Hvem er du?" Spurte jeg igjen.. "Pappa?..." Sa jeg forsiktig. "Ja, jenta mi? Du har blitt så stooor!" Han prøvde å gi meg en klem, men isteden for å gi meg en klem fløy han rett gjennom meg.

"Hvordan?" Spurte jeg. "Jeg kan ikke forklare nå... Du må hjelpe oss! Du er den enste som kan hjelpe oss!" Sa pappa, eller jeg vet ikke hva jeg skal kalle han. Den svarte skikkelsen, han eller pappa?

Dødens hemmelighetWhere stories live. Discover now