Dødens hemmelighet

Bryr meg ikke!

Jeg snudde meg sakte og så på dem. Den mannen minnet meg om en person, men jeg klarer ikke å sette fingeren på det... "Jeg bryr meg ikke! Jeg vil bare hjem!" Okey, der var jeg kanskje litt frekk, men hva trenger liksom spøkelser hjelp med?! Jenta sukket og så på meg... Ja vel... Hun så på meg i noen sekunder før hun gjorde det! Før hun gikk inn i meg! Hva skjer?! Jeg fikk et kraftig elektrisk stør gjennom meg. Øynene mine lukket sakte seg igjen...

Etter noen minutter åpnet jeg øynene brått. Hva skjedde? Jeg er tilbake på rommet mitt! Jeg så på klokka. Den var 6.30... På tide med å våkne! Jeg reiste meg opp fra senga og jeg hadde allerede klærne på. Jeg var ganske trøt. Kanskje jeg kan sove i noen minutter til? Jeg gikk tilbake til senga. 5 minutter hadde gått. Jeg åpnet øynene... Jeg så en svart skikkelse... En mann... Han satt på sengekanten min... "Mamma?" Jeg tenkte meg om. Hvorfor sa jeg mamma når jeg visste at det var en mann som satt der?! "Saaaandraaa! Sandra!" Sa mannen med en dyp og mørk stemme før han forsvant i løse luften. Jeg begynte å hyle. Ganske høyt.

Raske trinn nærmet seg rommet mitt. Og mamma kom inn. "Jenta mi! Hva er det?" Hun så på meg med de fine øynene hennes og den myke og rolige stemmen sin. Jeg fikk noen tårer i øyen kroken, men tørket dem raskt vekk. Hun gikk bort til vinduet og dro fra gardinene. Det var lyst ute. Det var sol. Den varme sol lyset som kom på ansiktet mitt føltes godt. Det føltes ut som at alt bare var en drøm. Jeg håper alt bare var en drøm...

Hei! Gjerne les boka til venninna mi! Og følg oss! Det hadde vært fint! Den ene venninna mi heter Historielilla hennes bok heter "Monster romansen"❤️

💙Vote og kommenter for mere💜