Dødens hemmelighet

Kom tilbake!

Jeg sto der. Skjønte ikke hva hun sa. "Line! Er bestevennen min!" Jeg så på henne. Ondt og stygt. "Vel.. Ikke nå lenger.." Hun så på meg. Det så ut som at hun var trist. "Hva mente du ned det du sa?" Jeg spurte henne forsiktig.

"Det trenger du ikke å vite!" Hun begynte å sveve. Så forsvant hun.. I løse lufta. "Hvor ble hun av?" Jeg sto der. Visste ikke hva jeg skulle gjøre.

Jeg bestemte meg for å gå tilbake til Line. Prøve å forklare henne alt. Men tenk hvis hun ikke stoler på meg! Eller ikke vil være bestevenn med meg! Ikke engang venn med meg! Hva skal jeg gjøre?! Jeg dro til huset hennes. Huset var lite, hvitt og gammelt.

Det var nesten litt skummelt å ringe på etter alt som hadde skjedd. Jeg banket på. Det hørtes skummelt ut. Døra ble åpnet forsiktig. Foran meg sto henne. "Hva vil du?" Hun så litt redd på meg.

"Ehm.. Kan jeg forklare?!" Jeg så på henne. Hun så redd og skeptisk på meg. Jeg kaller det reptisk! "Ja vel, du kan prøve.." Hun så fortsatt reptisk på meg. "Ehm.. Jo.. Hvordan skal jeg starte?" Jeg så på henne.. "Du kan begynne fra begynnelsen?"

"Jo... Ehm.. Det var det da.. Jeg vet ikke hvor jeg skal starte...

Vote og kommenter for mere!