Another badboy story

1

Yeey, takk for at dere søtinger leser dette her, for det betyr at dere er noen kule fiskeboller, som lever i havet!

For dere vet at: fiskeboller lever i havet, havet er fiskebollens hjem, dette er det første verset nå er det bare nittini igjen :))

Men jeg orker ikke å skrive hele den lange sangen nå, så det tar vi etterhvert også ser vi hvor langt vi kommer, høres ikke det ut som en god plan?

Antrekket og håret hennes ser dere på bildet, den blomsterkransen skal ikke være der. Og de skoene er heller ikke der.

Uansett, back to the story. (Mobilen min ville ha story til å bli Stortinget.. Livet er herlig)

Jeg våknet som vanlig av den dumme alarmklokka mi, hver dag var det like før jeg slang den ut av vinduet, men da ville jeg jo ikke ha rukket skolen... Vent, det var kanskje ikke verdens verste plan. Jeg ga sengen min et siste kyss før jeg reiste meg opp og gikk inn i mitt walk-in closet. Av og til føles det ut som om jeg er verdens heldigste jente.

Jeg så kjapt gjennom skapet mitt. Det var jo ingenting å ha på! Et oppgitt sukk unnslapp leppene mine før jeg lette gjennom skapet mitt etter noe å ha på. "Hva med den toppen der?" mumlet jeg for meg selv. Jeg endte til slutt opp med antrekket dere ser på bildet.

"Alicia, vennen, Samantha og Emily er her. Er du klar?" Ropte mamma nedenfra. Jeg så over antrekket og sminken en siste gang før jeg smilte. "Kommer!" ropte jeg tilbake og løp ned trappa med et smil.

Mamma studerte meg der jeg kom løpene og ga meg et nikk, for å vise at hun var fornøyd. Hvis ikke hun hadde vært fornøyd hadde jeg ha måttet skifte. Mamma hadde alltid vært veldig nøye på at alt skulle være perfekt, ikke et hårstrå feil, det var mest fordi hun jobbet som designer. Dermed mente hun at hvis datteren hennes så ut som en motekatastrofe, ville ikke folk ta henne seriøst som designer, så helt siden dag en hadde jeg gått i designerklær. Jeg mener jeg kan ikke klage, andre ville sikkert dødd for å kunne eie alle designerklær de ville, men det førte til mange falske venner. Samantha og Emily var de eneste på skolen, virket det som, som ikke brydde seg om hvordan man så ut.

"Sam, Emmy! Sorry for at jeg brukte så lang tid", unnskyldte jeg meg med et smil. De bare lo det vekk og dro meg med ut i bilen. Det var så vidt jeg rakk og ta på meg Nike skoene mine.

"Første skoledag på ny skole. Er dere klare for å ankomme skolen med stil jenter?" spurte Emily med et glis. Sam og meg hylte i kor som for å si ja. Emily skrudde på musikken på full guffe og tok ned taket. Vi stoppet utenfor skolen og fikk alles oppmerksomhet. Sam gikk først ut av bilen, deretter Em og så meg. Jeg stilte meg i mellom dem og sammen gikk vi mot skoleporten.

Vi slang enkelt opp dørene og gikk inn. Jeg dro ut dotten og kastet håret bakover, og sakte men sikkert startet vi og bevege oss nedover korridoren. Folk flyttet seg og vi fniste, men vi fikk fort tilbake modellstylen. Guttene sikker etter oss der vi gikk, og vi smilte flørtende til dem. Jentene skulte, men noen smilte.

Det var derimot noen gutter, et lite stykke foran oss, som gikk motsatt vei. Folk flyttet seg for dem også. Vi stoppet rett foran dem.

Guttene steppet til siden, og hvisking oppstod. 'De pleier aldri og flytte seg for noen!' 'Hvem er de jentene?' 'Wow..'

Vi blunket til dem før vi gikk videre nedover korridoren. Jeg kjente et klask på ræva og snudde meg rundt. Der stod en av guttene og så på meg med et glis. Jeg bare himlet med øynene før jeg fortsatte og gå nedover.

Vi gikk inn i klasserommet og satte oss ned på sida hverandre helt bakerst. Læreren kom inn og alle ble stille. "Greit elever, denne timen skal vi bruke til å bli kjent med hverandre."