Hej babes, kapittel 1 sluttet litt rart, I know, I know. Meeeen dette kapittelet (og kapittelene som kommer, for den saks skyld) blir bedre, prooomise. Uansett, enjooooy!
Wait, holdt på å glemme sangen! Fiskeboller lever i havet, havet et fiskebollens hjem, dette er det andre verset, nå er det bare nittiåtte igjen.
Jeg så over på Samantha og Emily, som begge hadde begynt og flørte med hver sin gutt. Vent, han Sam satt på sida ligna veldig på han jeg satt på sida. "Du.. Eh.. Gutt på sida meg er du tvilling med han gutten der?" Spurte jeg og pekte på.. Vel han andre gutten.
"Vi har jo ikke presentert oss enda", lo de to guttene i kor.
"Jeg er Chris", sa han på sida Emily. Jeg smilte til han.
"Jeg er Jay", sa tvillingbroren til gutten. Sam nikket og så spent bort på han andre på sida meg.
"Simon", sa han med et sjarmerende smil og så på Sam. Sam rødmet! Jeg hadde aldri sett hun rødme før.
Jeg snudde meg mot han gutten. "Jeg babe", sa han og strøk meg på kinnet. "Eller vet du hva, det får du vite om du gir meg et kyss."
"Da vil jeg ikke vite det 'bae'" sa jeg og smilte søtt. "Anyway, vår tur til og presentere oss."
"Emily her", sa Em før hun vendte oppmerksomheten sin mot Chris.
"Samantha", sa Sam og kastet på håret. Øynene til Simon ble større og han smilte stort.
"Jeg er Alicia", sa jeg med et søtt smil. Gutten på sida meg la armen rundt meg. "Du sa du ville ha et kyss for at jeg skulle få vite navnet ditt?" Han nikket.
Jeg tok hånda hans og lente meg nærmere han. Uten at han skjønte det løftet jeg hånda hans nærmere fjeset mitt. Da ansiktene våre bare var noen centimeter unna hverandre tok jeg hånda hans opp til leppene mine og kysset den.
"Det var et kyss", sa jeg med et glis før jeg trakk meg unna. Han så bare storøyd på meg før han kom til seg selv igjen.
"Navnet er Alex", sa han med et smil, fortsatt forbløffet. Jeg nikket og reiste meg opp.
"Jeg mente det jeg sa med skapende Alex", sa jeg med et blunk.
"Jeg mente det jeg også sa", sa Alex med et glis. Jeg smilte litt før jeg gikk ut av kantina. Jeg forventet ikke at Emily og Sam skulle komme etter meg, noe de ikke gjorde, jeg ville nemlig bruke tiden på å sjekke ut skapet mitt.
Modellwalken var på plass der jeg bevegde meg nedover korridoren. Noen tok tak i hånda mi og jeg snudde meg raskt. "Hvem er du?" Spurte jeg med et smil.
"Det er ikke så viktig", sa han. "Det som er viktig er at du holder deg unna de fire guttene."
"Hvordan vet du at jeg har snakket med dem i det hele tatt?" Spurte jeg.
Han svarte ikke, bare studerte meg. Denne fyren creepet meg virkelig ut. "Men jeg må gå nå..." Sa jeg og snudde meg rask rundt.
"Ikke glem det jeg sa!" Ropte han etter meg. Jeg snudde meg ikke engang, bare gikk, gikk helt til jeg fant skapet mitt. 174.
Jeg tastet inn koden og hentet bøkene jeg trengte til neste time før jeg gikk mot klasserommet. Det ringte snart inn og det var bedre å være litt tidlig enn veldig sen.
Jeg åpnet døren og gikk inn. Det satt noen her, men ikke så mange. De bakerste setene var enda ledige så jeg bestemte meg for å sitte der. Denne timen hadde jeg ikke med noen av jentene mine. :(
Det ringte inn og jeg ventet på at noen som så hyggelige ut skulle komme inn. Oversminka berte, enda en berte, Alex, Simon, enda en berte. Vent, Alex og Simon? Yay! Nei vent, ikke yay. Hvorfor sa jeg yay?
YOU ARE READING
Another badboy story
RomanceAlicia Fox er datteren til en av Victoria's aller viktigste designere. Hun jobber som modell der sammen med hennes to bestevenninner Samantha White og Emily Moore. ~~~~~~~ Han dyttet meg lett inntil veggen og la armene sine på hver sin side av hode...