Good girl going bad

Kapittel 21

Natalie's POV: 

Det og stå så nerme han fikk hjerte mitt til å gå så raskt at eg bare ville kaste meg rundt han i ein klem, men det skulle eg ikke gjøre for det var han. Eg skulle ikke bli svak for dei nydelige øynene hans som bare lyste opp eller det bustete håret hans som alikevell ser perfekt ut. Nei eg skulle holde meg vekke fra det, einaste eg skulle var og være venn med han til vennene hans tok han tilbake. Han slo meg lett i skulderen og eg kunne ikke la være og smile litt. "Det er ikke snilt og slå folk" sa Matt med eit skuffet utrykk i fjeset. "Vell du slo meg hva har du til å si til ditt forsvar?" Sa eg og kunne ikke la være og smile, for endelig sa eg noe som var ein bra kommentar istedenfor noe teit. Det store smilet mitt fikk han til å riste på hode noe som fikk smilet mitt til å bli enda større. "Eg tok bare igjen du begynte." sa han med ein barnslig stemme som med ein gang fikk meg til å le, for det passet virkelig ikke han og ha den stemmen. Selv om han var kriminell så kunne han være skikkelig morsom av og til. Eg sto og så på han ein stund før eg gjekk og satt meg rolig ned i senga. "Så hva skulle du her egentlig?" spurte eg rolig imens eg så litt bort på han. Eg viste virkelig ikke hva eg skulle gjøre no. Var det ein grunn til at han kom for å være med meg i dag? Eller hadde han bare lyst og være med noen? 

Vell han savnet vell vennene sine og siden dei var sure på han så måtte han vell være med noen. 

Det hadde gått noen timer og vi hadde egentlig bare tullet og spilt litt kort noe som bare gjorde at han fikk se hvor dårlig eg er i kort spill, men det er vell greit. Han hadde gått hjem for ei liten stund siden så eg skulle gå til butikken for å kjøpe meg sjokolade for det trengte eg virkelig nå siden det hadde gått tomt for noen dager siden. Vell eg var litt avhengig av sjokolade, men alle er avhengig av noe og det kan ikke være så gale at det var sjokolade eg var avhengig av. Hadde jo vert mye værre om eg hadde vert avhengig av dop, eller røyk eller noe sånt så spør du meg så er ikke sjokoladeavhengigheten min eit problem. Imens eg gjekk så hørte eg på musikk og nynnet lavt for meg selv og danset litt imens eg gjekk selv om eg ikke var verdens beste til å danske men blir jo ikke bedre av og ikke danse så. 

Når eg hadde gått ei stund kom eg bort til smuget der eg hadde møtt Matt og gjengen før når dei sto og selgte stoff så eg så litt på smuget. Det var jo mye raskere enn å gå rundt det. Eg sto og tenke over om eg skulle gå gjennom eller rundt ei stund, men før eg hadde bestemt meg om kva som var lurest hadde eg allerede begynt og gå inn i smuget. Det kom ein stor klump i magen når eg hørte noen stemmer, men den gjekk litt vekk når eg hørte at det var Matt som snakket. "Ja eg var sammen med henne i dag" Hørte eg han selv om det var så lavt at eg nesten ikke hørte det. "Så hun går på det at vi ikke er venner?" Hørte eg ein litt ukjent men forsatt så hadde eg hørt den stemmen før. "Ja VJ hun veit ikke at vi er venner" Hørte eg Matt si i ein irritert stemme. Øynene mine blei store og munnen min gjekk opp. Eg hadde virkelig lyst og stå og hørre videre på hva dei sa men eg hørte at stemmene kom nermere så eg sprang gjennom smuget og håpet at dei ikke merket meg. Eg prøvde og være så stille som eg kunne når eg sprang og når eg kom på andre siden lente eg meg inntil veggen og pustet tungt ut og inn. Selv om det ikke var sånn veldig langt så var det fremdeles slitsomt. Hvorfor skulle Matt late som om han ikke var venner med VJ og dei andre? Eg forsto virkelig ikke hvorfor. 

Eg veit at eg har vert veldig dårlig på å skrive i det siste, men eg er bare kommet inn i ein vanskelig skrive periode tydeligvis. Eg blir foresten veldig glad for kommentarer og Vote, da får eg enda meir inspirasjon til å faktisk skrive videre på historien. Eg har planer om kva som skal skje i neste kapittel så eg trur ikke det blir så lenge til neste kapittel, men gjerne kommenter og vote viss du likte dette kapittelet. 

- Mailinn