Good girl going bad

Kapittel 30

Natalie POV: 

Eg hadde tatt frem tegne boken min for første gang siden vi hadde flyttet hit. Eg hadde liksom ikke hatt noe inspirasjon til å tegne noe. Da eg opnet boken på den første ledige siden så hadde eg egentlig ingen planer om hva eg skulle tegne, men eg viste eg måtte tegne nå. Det var noe så avslappende med å tegne som ikke kunne forklares en gang. Eg lot blyanten tegne over siden og eg kom helt inni min egen boble imens eg tegnet. Det var som om blyanten gikk for seg selv, for selv om før eg startet så viste eg ikke noe eg hadde lyst å tegne så gikk det så raskt og greit. Eg var helt i min egen verden imens eg tegnet. Det var faktisk ingenting som kunne sprekke boblen min, det var det som var så greit. Flere ganger hadde mamma eller pappa kommet når eg tegnet før, men eg hadde såvidt merket at de var der. De forklarte alltid til meg at eg ikke var tilstede når eg hadde gått inn i min tegne blokk. Den fikk meg til en eller annen planet som ingen kunne få meg vekk fra, ikke før eg var ferdig. 

Det hadde sikkert tatt 2 timer da eg endelig var ferdig med det nye bildet mitt. Det hadde ikke gått opp for meg før da hva eg hadde tegnet. Eg stirret på tegningen før eg pustet dypt inn. Hvorfor hadde eg tegnet dette? Hvorfor hadde eg tegnet Matt? Eg skal innrømme at eg var veldig fornøyd med resultatet, men eg forsto liksom ikke helt av alt eg kunne tegne hvorfor eg hadde tegnet han. Han er jo fin å sånt, men eg trengte da ikke tegne han. Eg ristet på hode før eg la tegne blokka mi på skrive pulen min før eg måtte finne noe annet enn han og tenke på. Helt siden det kysset i senga hans så hadde han vert det eneste eg hadde tenkt på. Selv om vi hadde kysset før så var det noe spesielt med det kysset. Det var ikke som de andre kyssene vi hadde hatt. Det var noe nytt med dette. Eg viste ikke hva det var, men noe var det. 

Eg ente med å ta på meg trenings klærne. Det var ikke ofte eg jogget men eg trur virkelig eg trengte en joggetur. Eg tok håret opp i strikk og så var eg startet å jogge nedover gaten. Dette var virkelig noe eg trengte. Det fikk vekk alle tanker. Det var noe så friende og bare løpe nedover gaten å ikke tenke på noe som helst annet enn at det var perfekt vær til å jogge i. Det var en svak vind som var forfriskende i dette varme været. Det var en sånn varm dag men ikke sånn at det var sol eller noe. Det var bare varm luft. 

Da eg kom hjem så gikk eg og tok en kald dysj før eg ikke klarte og la være å se om Matt var hjemme. Noe han ikke var, eller ikke på rommet sitt iallefall. "Vennen" sa moren min noe som fikk meg til å snu meg raskt og se bort i dør åpningen. "ja?" sa eg og smilte litt. Det var helt vanlig at mamma kom og snakket meg om ting. Hva det kunne være var aldri lett og forstå før hun startet. "Vi skal på middag til naboen. De inviterte oss til å komme over å grille sammen med de. De er ikke så ofte hjemme så det måtte bli i dag, men blir ikke det gøy å bli bedre kjent med naboen? Det er de som bor rett attmed oss familien Walker. Dei har to sønner som er rundt din alder." sa hun smilende. Eg nikket meg bare enig i alt hun sa. Vent sa hun to sønner? Har Matt ein bror? Hva snakker hun om? Var han mindre eller eldre enn Matt? En ting var sikkert er at det ikke var vits og spørre mamma om det. Hvordan skal eg forklare hvem Matt er når mamma kun vet at dei har to sønner. Det var heldigvis ikke så lenge til vi skulle på middag til de da så da finner eg ut av det. "Skal Tobias og?" spør eg imens eg legger hode litt på siden. Mamma får en liten latter å nikker. "ja vennen det skal han, så ta det med ro det skal gå fint. Det er en fin måte å bli kjent med naboene på. Du går sikkert på skole med ene gutten iallefall." sier hun å smiler imens hun klapper meg litt på skulderen. Det var litt morsomt at hun ikke viste det at eg allerede kjente Matt. Liksom vi hadde kysset før, men ingen viste at eg kjente han i familien. Det var litt rart for eg pleide å være så åpen med mamma. Hun viste sånn nesten alt, men Matt føltes liksom ikke ut som en person en fortelle foreldrene sine om. Ikke med mindre en må iallefall. Mamma gikk ut etter en liten samtale å eg tok opp mobilen. Eg letet meg nedover til eg så Mr fluffy lyse opp i fjeset mitt. Eg trykket innpå meldingene våres å gjorde klar en melding te han. Det tok ganske lang tid. Eg hadde skrevet og visket så mange ganger før eg valgte å sende dette. Var egentlig ikke fornøyd med den meldingen egentlig, men hvor vanskelig måtte eg gjøre ting? 

- Hører vi skal på middag hoss deg i dag... Håper virkelig du lager noe godt ;)  Natalie

Eg begynte å se en film for å få tiden til å gå da eg hørte samme lyd som eg hadde hørt den gangen Alida var her. Eg lot blikket gå opp av Pcen og som eg trudde sto Matt der på gulvet med et litt forvirra blikk. "Skal vi ha dere på middag?" spør han å satte seg ned på senga mi. Nå ble eg forvirret. Hvorfor viste ikke han at foreldrene hadde invitert oss? Snakker de ikke sammen eller? "Ja vi skal være der om en time" sa eg imens eg tittet på klokken å så opp på han. Forsatt like forvirra over hva som nettopp hadde skjedd. "ja mhm" sa han imens han ristet på hode å reiste seg opp. Han begynte å gå rundt i rommet mitt å kikke på ting. Eg la fra meg pcen å holdt øynene mine på han. Hvem vet hva han finner på å gjøre? Det er liksom Matt han er liksom ikke den en vil skal ransake rommet ditt. Han tok handen på tegne blokka mi som fikk meg raskt opp på beina. Han kunne ikke titte i tegne blokka mi. Det gikk ikke  så eg sprang bort og tok den ifra han. "Det er bare litt matte greier ikke noe gøy" sa eg raskt og holdt boka tett inntil meg. Eg prøvde å ikke møte blikket hans, men eg viste han gliste. Det gjorde han alltid. "Eg trur du må lære meg litt matte, eg e liksom ikke så god" sa han å eg kunne høre at han gjorde til stemmen sin for å få den til å virke mer uskyldig enn den var. "Eg trur ikke det er lurt eg Matt" sa eg å lot blikket mitt møte hans. Eg hadde virkelig rett for gliset var der. Det var så stort at den til å med hadde fått frem det smilehullet som kunne fått hvem som helst til å drømme seg vekk. "Det er ikke lurt at eg lærer meg matte?" sa han med hevede øyenbryn. Eg forsto det virkelig og da, eg hadde nettopp sagt at det ikke var lurt å lære matte. Hva for en tulling var eg som ikke kunne finne på en bedre unnskyldning enn matte? Hvordan kunne eg komme meg ut av dette nå? Da det plutselig slo meg hva eg måtte si, ikke viste eg om det ville funke eller om det var bra i det hele tatt. Eg hadde nå ingenting å tape på å si det da så det var min eneste måte om å kanskje få dette til å funke. "Eg kan jo ikke la deg bli smartere enn meg, for hvorfor skal du da spørre om hjelp i timen?" sa eg med et stort smil over at eg faktisk var litt fornøyd med kommentaren min. Dette kunne funke. "aww eg vite du elsket når eg plaget deg i matte timen." sa han og klappet meg på hodet imens han lo lavt. Han hadde forsatt øynene sine veldig på boka mi, men det fikk vel funke og da. "MATTEW?" hørte begge ropende fra huset hans. "eg skal la det gå for no" sa Matt raskt å lavt før han var vekke like raskt som han kom. Han må seriøst ha øvd på denne hoppingen. Det tok så lang tid når eg prøvde det i dag tidelig. Det er så rart og tenke på at det var i dag eg hadde gått inn på rommet hans å grått. Det var så mange timer siden å det hadde skjedd så masse i dag at det føles ut som en helt annen dag.