Good girl going bad

Kapittel 26

Det var i dag, i dag var dagen eg skulle møte Matt igjen for første gang etter vi hadde kysset. Eg hadde sendt ein melding og spurt om eg kunne møte han i parken for eg ville være på ein offentlig plass og så ville eg heller ikke ha mamma og dei i same huset dei gjorde alt så flaut. Eg satt og trippet imens eg ventet på svar, Matt var alltid rask vell det hadde ikke gått eit minutt siden eg sendte den heller da. "ta det med ro da N" sa Alida imens hun tar eit bit i eple hennes og smilte det store smilet. Sikkert for hun fikk det akkurat sånn som hun ville ha det med at eg skulle møte Matt. Eg pustet rolig ut men da eg gjorde det så eg mobilen min vibrere som fikk pusten min til å gå fortere igjen og eg så nervøst opp på Alida. "Tenk om det er for seint, tenk om han ikke vill snakke med meg meir" Sa eg og Alida tok mobilen ifra meg og leste høyt. "Eg kommer møtes med benken vår" sa hun og gav meg mobilen og eg pustet litt ut igjen før eg smilte. Tanken over at han i alle fall kom gjorde det mye betre. Han kom og han kom borte med vår benk der vi hadde vert mange dager etter skolen når vi hadde vert venner. Kunne eg kalle oss venner nå? Eg viste ikke hva eg skulle kalle oss. Eg gikk opp og tok på meg noen klede som eg passet på at så fine ut men ikke som eg hadde stått i ein time for å funnet klær selv om eg hadde byttet 3 ganger. Alida hadde gått ut saman med meg men hun gikik andre veien for eg hadde forklart hvor senteret var og meir trengte eg ikke si før hun var dratt ut døra. Eg gikk bort til parken som ikke var så langt frå der eg budde og satte meg ned på benken vår og ventet på han. Eg var kommet litt tidelig noe som eg ikke vanligvis gjorde men når Alida gikk så begynte eg og å gå siden eg ikke greide og stå iro hjemme. 

Eg satt og stirret frem imens eg satt og tenket før eg så ned på klokken. Det var nå vi skulle møtes, tenk om han ikke kom. Eg så ned på klokken sikkert 5 ganger for å så sjekke meldingen for å sjekke at eg hadde rett tid. "Hei" hørte eg ein kjent stemme bak meg som fikk meg til å snu meg raskt og  stirre inn i øynene til Matt. Hvordan han hadde kommet så nerme meg uten at eg hadde merket det viste eg ikke, men hadde det noe og si? Han hadde nå klart det uansett om eg forsto det eller ikke. "Hei unnskyld for at eg kjeftet på deg" sa eg og så litt ned før eg kjente handa hans under haka og det blei ført opp til øynene hans igjen. "Det går fint, du var sint eg forstår" sier han før han slipper haka mi og eg legger merke til at handa hans er skadet, som om han hadde slått noe, men eg lar være og spørre det var vell ikke rett tid og spørre om sårene hans. Eg viste jo at han ikke var personen som var den snilleste så kanskje eg ikke ville vite det heller. Best og være på den sikre siden. "Eg var sint  på deg for eg hørte hva du sa til venne dine inne i smuget. Ja venne dine dere var alltid venner eg hørte det. Hvorfor løy du om det?" spør eg og var virkelig klar for å høyre hele historien og ikke bare dra når det passet meg, for da måtte eg gjøre dette igjen. Det skjer ikke at Alida lat meg slippe billig unna. "oh det" Sier han og tar ein liten pause og nikker sakte for seg selv som om han leitet etter dei rette ordene og si til meg. "Gutta blei redde for hva du ville si til politiet så eg skulle bli venn med deg for da ville du sikkert ikke si noe. Guttene er teite av og til, men dei fant på ein teit plan og eg måtte bare bli med ellers ville dei ikke være vennene mine mer." sier han og tar ein pause og puster inn og snur seg litt vekk. Han så nesten litt flau over hva han hadde gjort. "Det var ikke meningen at det skulle gå utover deg, og eg ville bli venn med deg uansett derfor eg ikke stoppet planen og." sa han og snudde seg mot meg og eg kunne ikke la være og bare ville klemme han. Det virket så ekte så sant og eg hadde aldri trudd det kom fra skolen badboy viss eg ikke hadde vert der selv. "Det går fint vi kan prøve og være venner, men hvorfor kysset?" spør eg imens eg så på han for det forsto eg virkelig ikke hvor kom inn i denne venne tingen hans. "Vell du virket så sur og eg ville ikke miste deg og eg tenkte ikke skikkelig og så kysset eg deg." sa han og eg kunne ikke la være og bli litt glad over at han ikke ville miste meg, selv om det var en litt sjokkene ting så var det jo noe av det beste som har skjedd siden eg kom hit. "Okei venner?" sa eg og tok frem handa som om vi skulle gjøre ein avtale på at vi var venner. Han tok frem si hand og tok tak i mi og det var som det kom støt gjennom hele meg av og holde handa hans. "Venner" sa han før han hadde det smilet som han hadde for ofte, men det var vell ganske sjarmerende og da. "men eg må gå har ei veninne på sentere og hun trenger nok hjelp med og velge mellom den rosa eller den lyserosa toppen." sa eg før eg måtte le litt over hvor teit det hørrest ut, men det var sant og da. Alida trengte alltid hjelp med valg av klær. Hun hadde sendt mange meldinger i løpet av livet våres når hun var på shopping aleine og spurt hva hun skulle velge. "Eg følger deg eg, sånn at du ikke roter deg opp i eit smug igjen. Det er flere mer farlige folk inni der enn meg. Selv om eg er ganske så badass da." sier han og hever øyenbrynet før eg dytter lett borti han og begynner og gå. "Du er ikke skummel om du vill ein gang, du er ein liten pusekatt bak eit løve kostyme." sa eg og smilte over hva eg sa og eg så at eg hadde fått ein reaksjon så eg begynte og løpe for like etter eg begynte og springe så kunne eg hørre han hadde begynt og. Det var vell ikke det smarteste eg hadde gjort for han var mye raskere enn meg og ikke lenge etter så lå eg i bakken med Matt over meg. Han holdt hendene mine på hver sin side av hode mitt. "Ta den tilbake igjen ellers" Sier han truende, men eg kunne og hørre at stemmen hans var leken og. "Nei pusekatt." sa eg og prøvde og få hendene løs til ingen nytte han var jo minst dobbel så sterk som meg. "du gir meg ikke noe annet valg" sier han før han samler begge hendene mine i ei av hans hender før han legger den handa på magen min. "er du sikker på at du ikke gir deg?" spør han med et lekent glis rundt munnen sin. "fluffy er eit fint kallenavn" Sa eg bare for å erte og før eg var klar over det begynte han og kile meg som fikk meg til å hyle av latter og prøvde desperat og komme meg løs fra han. "du veit hva eg vill ha" sa han imens han forsatt og kile meg. Hvorfor måtte han finne svakheten min? Hva hadde eg gjort for å fortjene dette her? "greit mr badboy du vinner." roper eg etter eg ikke greier mer av at han kiler meg og han stopper med en gang. "det var det eg ville hørre." sier han med eit stort glis og eg puster tungt ut for all latteren har gjort at eg pustet tungt. Det er slitsomt og le så mye. Selv om han har stoppet ble vi liggende sånn ei stund hvor han holdt hendene mine og vi bare lå der på gresset. Det må ha sett merkelig viss noen gikk forbi, men det pleide ikke være så mange i denne parken. Hvorfor viste eg ikke for det var jo nydelig her, men folk kunne du nesten aldri se. Eg sto å så inn i øynene til Matt og kunne ikke la være og tenke over hvor glad eg var for at eg gav han ein ny sjangse selv om eg aldri hadde blitt kilt viss ikke da.

Da vi reiste oss og begynte og gå mot kjøpesentere sa vi ikke så mye, men det var ein behaglig stillhet ikke sånn at du ventet på at noen skulle si noe for at det ikke skulle bli for kleint. Eg tok opp mobilen min etter ein stund og smilte lurt før eg gikk og redigerte på kontaktene mine. "Hva gjør du?" spør Matt plutselig sikker for eg hadde eit stort smil rundt munnen. "ikke noe" sa eg og prøvde og virke så uskyldig som mulig, men det kunne ikke ha vert noe bra for Matt tok mobilen fra meg og begynte og lese høyt. "Mr fluffy" sa han før han tenker seg litt om og gir meg "er du seriøs nå" blikk som bare fikk meg til å le enda mer og tok mobilen min tilbake før han fikk fikse på det nye navnet sitt. "hvorfor ikke sexy beast?" sa han før jeg bare ristet på hode. Det blei heldigvis ikke noe mer kiling. Det kan vell være for det var skikkelig mange folk der. "Mr Fluffy passer bedre til deg" sa eg med eit selvsikkert smil og han la handa rundt midjen min og dro meg nermere seg. "Vi vet begge at eg ikke er noe fluffy" sa han og vi var så nerme at eg kunne kjenne mint ånden hans tydelig. Det var bare noen centimeter fra at vi kysset, men så trakk han seg vekk og begynte og gå igjen. Når han gjorde det kjente eg hvor mye eg lengtet etter leppene hans på mine. Hvor mye eg bare ville trekke han inntil meg og kysse han, men vi skulle være venner. Venner gjør ikke sånt. Eg skulle ikke falle for skolens badboy, eller det blei vell skolens Fluffy nå da.