I'm ok

Del 11 -

Da jeg var rett ved steinen fant jeg fort ut av at jeg ikke var aleine alikavel...

Jeg så en rygg kledd i sort. Det var en gutt, man så det på kroppsbygningen. Han hadde en grå lue med sort skrift på som dekka håret. Da jeg snek meg rundt hjørne på steinen så jeg at det var Logan. Jeg slapp sekken ned og Logan vridde hodet raskt mot meg, man så tydelig at han kvakk. ''Oi ehm, det var ikke meininga å skremme deg!'' sa jeg raskt på en beklagende måte. ''Å, hei'' sa han lavt. ''Er det noe galt?'' spurte jeg og satt meg opp ved siden av han. ''Du var ikke på skolen idag'' sa jeg også. ''Fortell meg noe jeg ikke vet'' sa han og trakk så vidt på smilet. Det føltes ikke som han ville ha meg der, så jeg begynte å bevege meg nedover steinen. ''Ey, hvor skal du?'' spurte han raskt og stoppa meg. ''Ehm, j-jeg tenkte jeg skulle gå så jeg ikke forstyrra deg'' sa jeg på en trist måte samtidig som en tåre hoppa ut av øyet mitt. Vel ja... Jeg gråt av masse, men jeg har alltid hatt det veldig lett for å gråte. Så var det jo ikke akkurat så fint å føle deg uvelkommen der du satt med din største kjærlighet, han du var hodestups forelska i. ''Forstyrrer?'' sa han og hevde det ene brynet. '', ja? Det virker ikke som du vil ha meg i nærheten'' sa jeg og angra sekundet etterpå da jeg hørtes ut som litt av en dramaqueen. Jeg satt meg til rette ved siden av Logan og så rett ned. ''Det er ikke deg, det er meg'' sa han. Hja, for den har vi aldri hørt før. ''Jeg skjønner ikke hva du vil Logan!'' sa jeg frustrert og ganske høyt. ''Jeg vet det ikke selv! Men det jeg vet er at jeg vil være med deg, men du må åpne deg for meg! Og du får aldri skade deg selv igjen!'' sa han ivrig rett etterpå. JEG må åpne meg, tenkte jeg, det var han som var hemmelighetsfull her.

Jeg ble sittende stille og bare se på han. Åpne meg ja, det skulle jeg, til grader. ''Hedvig Graham, vil du gjøre meg den ære å på date med meg imorgen?'' sa han og så meg inn i øynene. Hvordan han kunne etternavnet mitt visste iallfall ikke jeg, skremmende. ''Gå på date ut på en fancy restaurant med meg som et vanlig par på en vanlig fredagskveld?'' sa han og tok hendene mine. Jeg smilte og ga han en klem og deretter hviska inn i øret hans ''ja''. ''Jeg spanderer'' tilføyet han og kyssa meg. Jeg var lykkelig og forelska. For hver gang jeg så han falt jeg for han på nytt. Om og om igjen, gang på gang. Vi satt på steinen og direkte klina. Jeg merket noen få dråper lande i håret mitt. Vi så opp, sola var borte og skyene var mørke. Han hoppa ned fra steinen, tok hånda mi og dro meg nedover og tok meg imot i armene sine. Jeg rødma. Ånei, tenk visst han syns jeg var for tung, tenkte jeg og selvtilliten sank noen få grader nedover. Han tok sekken min på ryggen sin og tok hånda mi. ''Vi burde kanskje løpe'' sa han og lo. Vi løp sammen helt til vi kom ut til veien. Vi gikk sammen og holdt hender og bare snakka om alt mulig. ''Hva skal jeg gå med imorgen?'' spurte jeg. ''Overrask meg'' svarte han og smilte. ''Jeg vet du er fin uansett hva du velger å ha på deg'' tilføyet han. Da vi kom til et kryss stoppa han. ''Vel, nå skal vi forskjellig vei'' sa han. Det gjorde meg trist og jeg så dypt inn i øynene hans for å et siste glimt av han før vi så hverandre igjen neste dag. Det pøsregna og det var ganske romantisk, selvom jeg frøys som bare søren. Han tok det krøllete håret mitt bak øret mitt og tørket leppene mine for dråper rett før han kysset meg. Det var et langt kyss som gjorde så det fløy sommerfugler i magen min. Han avslutta kysset og sa ''Da sees vi imorra, plukker deg opp klokka 8?'' spurte han. ''Ja, men du kan jo ikke kj...'' var alt jeg rakk å si før han blokka for leppene mine. Jeg smilte bare. Han kyssa meg på panna før han sa hade og gikk motsatt retning av dit jeg skulle. Det var blitt mørkt allerede klokka 6 nå som det var høst, og det som holdt det lyst var gatelyktene selvom noen av de ikke funka.

Jeg gikk både sakte og raskt hjem den korte veien og var i min egen lille verden. ''tweet tweet, tweet tweet, sms!'' sa mobilen min. Blocked ID har sendt et vedlegg. Jeg stoppa opp og åpna meldinga. Det var bilde av meg som ho ene jenta viste tidligere idag. Hvor fikk de nummeret mitt fra? Jeg merket følelsene begynte å synke og jeg ble trist og sint på samme tid. Jeg kunne se huset mitt herfra og løp hjem.

Jeg braste inn døra og inn på kjøkkenet der mamma og pappa satt. De så begge strengt på meg. *Kremt* sa pappa. ''Hvor har du vært i dag, unge dame?'' spurte mamma med en sint stemme. ''På skolen?'' prøvde jeg meg med et lite glis. ''Jaha, for herr Karlsen ringte skjønner du, han sa du bare forsvant ut av klasserommet da kun halve dagen var over''. Oh shit, tenkte jeg. ''Jeg fikk kode rød, ok?'' sa jeg. Selvom det ikke var sant var det fortsatt ufattelig flaut å si det forran pappa. ''Jaha'' sa ho tvilende. ''Hvor var du så etter skolen? Du har ikke gjort noen av pliktene dine'' sa pappa. ''Jeg var på biblioteket for å få litt ro og leste noen bøker, det er hardt å gå på skole vet dere? Det er ekstra mye press nå som vi har flytta fra alt og alle au!'' ropte jeg ut med en sint stemme. Til meg å være kunne det like greit vært sant som usant, for jeg likte å være på biblioteket. Det var masse ro og man kunne sitte å kose seg med en bok for seg selv og høre på musikk. De så på hverandre og tilbake på meg. ''Det er greit, jeg skjønner'' sa mamma med en forståelsesfull stemme.

Jeg tok opp brødet på benken og tok fram en spiss grønssakskniv. Jeg smuglet kniven inn i armen på genseren min og putta ned brødet i skuffen igjen. ''Skulle du ikke ha mat?'' spurte pappa. ''Nei, er ikke så sulten allikavel'' svarte jeg med et svakt smil og for opp trappa og inn på badet. Jeg fant fram en lighter og et stearinlys og tente det og jeg satte trist musikk på høyttaleren min. Jeg kledde av meg og slukket lyset og steppa inn i dusjen. Jeg tok på vann som nesten brant kroppen min og satte meg ned. Damn it, tenkte jeg. Jeg stakk hånda ut gjennom en sprekk i dusjdøra så ikke vannet skulle sprute ut. Jeg rota i genseren min og fant tilslutt kniven og lukka igjen dusjdøra. På grunn av stearinlyset fikk jeg litt lys som skimte på undersiden av armen min. Jeg lå kniven mot armen og lukka øynene.