I'm ok

Del 3 -

Jeg fulgte han med blikket helt fram til han forsvant bak et stille hjørne.

Resten av friminuttet hadde jeg fokuset på akkurat det hjørne, men fram kom det ingen. Da det ringte inn fortsatte dagen som tidligere idag. Jeg som sitter å roter i håret mitt, stirrende blikk mot meg og latter fra alle hjørner. Hva som er så morsomt vet ikke jeg, men det hjalp ikke akkurat på selvtilliten min. Klokken ringte hjem, og det var først da jeg var kjapp på beina ut av klasserommet. Jeg gledet meg ubeskrivelig mye til å hjem.

Jeg stappet i meg en skive og slukte et glass med smoothie. Jeg fikk ikke tankene bort fra den kjekke, mystiske gutten fra skolen idag. Hvem var han? Gikk han på samme skole? Ikke visste jeg, valgte derfor å ikke tenke noe mere over han.

_________________________________________

Det har gått en uke. Jeg har fortsatt ingen venner, ikke en engang. Det er fortsatt latter fra hjørner og kroker, men jeg tror jeg har blitt nokså vandt med det nå.

*RRRIIINNG* Skoleklokka ringte ut til spisefri. Jeg tok fram en flaske med smoothie og et saftig, rødt eple før jeg forsvant ut av klasserommet. Jeg hadde fokuset på mobilen min hele veien på vei ut mot utgangen. Plutselig merket jeg kraftig motstand, jeg falt og mobilen min knuste. Jeg hadde kræsjet med noen. Jeg så opp og en gutt med krøllete hår og skjevt smil kom til syne. ''Oi eh, jeg beklager!'' sa han samtidig som han plukket opp mobilen min. Han rakte meg mobilen og vi endte opp i en stille øyekontakt. ''Du har vakre øyne'' sa han. Jeg rødmet og så ned i bakken. Jeg tok mobilen min og presset fram et kort ''takk''. Da jeg så på han igjen var d første jeg så det sjarmerende smilet og de mystiske, men samtidig nydelige øynene hans. Det var den samme gutten jeg hadde sett tidligere. Jeg skulle til å spørre han om navnet hans rett før han sendte meg et smil og gikk videre. Jeg kunne jo liksom ikke løpe etter han, det ville blitt for dumt. Eller ikke vet jeg, jeg har jo aldri hatt kjæreste engang, aldri kyssa noen, ikke hatt en guttevenn og ikke engang snakka med noen gutter utenom familien og skolens timer.

Det var siste time og jeg skulle til å gå hjem da jeg så tre jenter komme mot meg som jeg aldri hadde sett før. ''Ey! Hvorfor snakka du med den taperkiden a? Eller... Det passa jo egentlig ganske bra, for du ser ikke akkurat så bra ut'' kom det fra en mobbende, mørk jentestemme. Jeg hadde aldri sett disse jentene før, eller jo! Ho ene var en jente med skulderlangt hår, ho som jeg prøvde å spørre om hvor klasserommet mitt var. Jeg merket et kraftig støt i ryggen og hørte et himla bråk. Jentene hadde dyttet meg inn i skapene som var bak meg. Jeg skar en grimase i det jeg traff skapa. Jeg hadde da aldri gjort disse jentene noe? Da jeg reiste meg var de borte og jeg løp hjem med trillende tårer ned kinnene mine.

Jeg åpnet mac'en med kjeften full av brødsmuler. Jeg hadde fått en chat fra en ukjent person. ''Hvem er dette?'' skrev jeg. Den andre personen begynte å skrive...

__________________________

Gjerne vote og kommenter for å holde meg motivert. Skriv gjerne tips til hva jeg kan gjøre bedre!
Altså, historien kan virke litt kjedelig nå, men spenninga og handlinga kommer nå snart. :-)