Waste the Night ⌲

3 ~ Planlegge framtiden

03

Waste the Night

+

~ Leona ~

Når øynene mine glir opp, blir jeg med en gang helt våken. Det er lyst, siden morgensola lyser opp hele vogna igjennom vinduet. Jeg legger meg på siden, så jeg ser bort på Max som ligger ved siden av meg. Hun ligger med telefonen i hendene og øreproppene i ørene. Tomlene hennes trommer forsiktig på baksiden av telefonen hennes, noe som avslører at hun hører på musikk. Hører jeg nøye nok, kan jeg også høre musikk med et hurtig tempo fra øreproppene hennes.

Jeg drar av meg dyna og setter meg opp. Jeg gjesper, og strekker litt på overkroppen før jeg åler meg mot sengekanten og hopper ut. Eller hopper var kanskje litt vel optimistisk.

"Sovet godt?" hører jeg en trøtt morgenstemme bak meg.

"Hvis man ser bort ifra at jeg kun har sovet et par timer, så har jeg vel det," fniser jeg tilbake og ser på klærne jeg har hatt på i over tjuefire timer i strekk. De fire naboguttene ble ikke stille før klokka seks i dag morges, noe som førte til at vi ikke fikk sove stort mer enn et par timer selv.

Max ler litt før hun hopper ut av sengen hun også. Og nå sier jeg hopper fordi jeg mener det.

Jeg ser rundt i kjøleskapet og sukker av det jeg ser. Jeg velger å tilberede en brødskive med smør og ordne et glass med saft. Da jeg skal dra smøret langs overflaten, revner hele den tørre brødskiva og alt ender opp som en stor smulehaug.

"Åå," sukker jeg og kaster plastikkniven oppgitt på den pittelille kjøkkenbenken. Jeg hater sånne brød som er så tynne at de rakner. Blæk.

"Har vi ikke yoghurt?!" stønner Max høyt fra det omtrent en meter høye kjøleskapet som er presset inn under gasskomfyren ved døra.

"ÅÅÅÅÅÅÅ!" nesten skriker hun og slenger igjen kjøleskapsdøra. Max kan ikke leve uten yoghurt.

"Det er jo bare å gå og kjøpe det da," sier jeg og presser i meg det som ikke lenger kan kalles en brødskive.

Hun sukker og rister på hodet.

"Gidder ikke."

Jeg tvinger den siste biten ned med litt saft, og kaster pappkruset i søppelposen som henger på døra inn til det knøttlille badet. Jeg kammer igjennom håret og setter det opp i en lav dott, skifter tskjorte og slenger på meg en alt for stor hettejakke jeg fikk låne av pappa.

"Jeg går ut og nyter morgensolen," sier jeg og åpner døra ut til forteltet som ikke er helt ferdig satt opp enda. Michael og Ashton prøvde å sette det opp i går, men fikk det ikke helt til. La oss bare si at bruksanvisningen hadde forsvunnet på et eller annet mystisk vis.

Jeg stiller meg på den lille solfylte spotten mellom vår og naboens vogn, og trekker inn den deilige og friske sommerlufta.

Jeg kan høre en svak melodi på gitar, og en fin og klar stemme synge til. Jeg snur meg rundt for å se hvor det kommer fra, og spotter to gutter utenfor den brune vogna med hver sin gitar i fangene. Han ene merker jeg med en gang er Michael, med det røde håret og den slitte, rutete skjorta, men den andre gutten vet jeg ikke hvem er. Han har lyst hår og en svart tkjorte, og mer ser jeg ikke med tanke på at han sitter med ryggen sin til meg. Det er ikke Ashton, for guttens hår er lysere og ikke krøllete, sånn som Ashton sitt.