Waste the Night ⌲

12 ~ Tett luft og nye følelser

12

Waste the Night

+

Leona

Jeg kan vel ikke akkurat si at jeg sover så masse den natten, men jeg er hvert fall heldig som i det hele tatt får sovet, i motsetning til en viss annen person. Da tenker jeg på han som holder armene sine rundt meg.

Når jeg åpner øynene, blir jeg slått av den intime varmen inni teltet. At jeg ikke tenkte på den? Vi ligger seks personer i et knøttlite telt, det er klart det blir varmt da.

Og så himla dårlig luft det er her inne.

Jeg gjør et forsøk på å reise meg for å dra opp glidelåsen og få inn litt oksygen og kulde, men de sterke armene rundt meg holder meg igjen.

"Ikke gå," mumler en mørk, og grusete stemme bak meg. Jeg legger meg ned igjen, og sukker.

"Men det er så dårlig luft her inne," forklarer jeg, og smiler av Calums behagelige morgenstemme. Han knurrer uenig, og strammer grepet rundt livet mitt.

"Calum..." ber jeg, og snur meg mot han. Øynene hans er såvidt oppe, og jeg gjenkjenner det opphovna og rosa partiet mellom nesa og munnen fra første gang jeg så han.

Herregud, så mye jeg skulle likt å røre ved de nydelige leppene.

Jeg biter meg svakt i underleppa, og snur blikket oppover mot øynene hans.

"Det er så vaaaarmt," klager jeg. "Jeg skal bare dra opp glidelåsen, og så kommer jeg og legger meg ned igjen."

Han dytter ut underleppa si, og jeg fniser over hvor søt han er. Han sukker, og slipper taket. I det jeg er i ferd med å komme meg opp, passer jeg på så jeg ikke tråkker på noen. Og med noen, mener jeg Luke, som har for andre gang denne uken lagt armene sine rundt meg.

Jeg tvinner dem forsiktig vekk fra kroppen min, og krabber mot åpningen.

Jeg snur meg før jeg drar glidelåsen opp, og ser at Calum følger meg med de nesten lukkede øynene. Jeg smiler, og når jeg åpner den lille luken, blir jeg møtt av en litt kaldere og mye friskere luft.

Jeg trekker luften fornøyd inn, før jeg krabber tilbake til Calum igjen.

"Ble ikke det bedre?" spør jeg, og legger meg ned igjen, denne gangen med fjeset mot Calums.

Han nikker trøtt, og jeg smiler over hvordan han ser ut. De mørke og massive øyenbrynene hans er bustete, og håret hans henger flatt ned i pannen hans.

Med en gang jeg har lagt meg, tar han de tatoverte armene sine rundt meg igjen, og drar meg mot han. Denne gangen passer han på så hodet hans ligger høyere opp enn mitt, så jeg kan lene kinnet mitt inntil den grå tskjorten hans.

Den lukter godt, og jeg smiler for meg selv.

"Jeg har ikke sovet noe i natt," brummer stemmen hans, og jeg kan kjenne brystet hans vibrere i det han snakker.

"Ikke noe?"

Selvom jeg ikke ser det, så vet jeg at han rister på hodet.

"Hva har du gjort da?" spør jeg, og stryker hendene opp og ned de få tatoveringene han har på den ene armen.

Han blir stille litt, og jeg lurer et sekund på om han faktisk har sovnet.

"Sett på deg."

Jeg kjenner jeg smelter innvendig, og jeg rødmer inn i det myke stoffet på skjorten hans.

"Creep," mumler jeg, og han begynner å le. "Hvorfor må du være så..." har jeg plutselig sagt, før jeg rekker å tenke. Jeg stopper midt i setningen da jeg finner ut at jeg nettopp har snakket høyt.