"Bryr du deg?" Freste jeg. "DN slapp helt av nå.." Sa Kjell Erik å prøvde å roe meg ned. Det hjalp ikke. Jeg bar for frustrert, sint og lei meg. "Kjell Erik kan du ikke bare slippe meg så jeg kan få gå!" Sa jeg og så mot døra der Martinus kom inn. Jeg sluttet å kjempe i mot Kjell Erik og så rolig mor Martinus, men så kom alt ut på en gang. Jeg gråt. Tårene fosset ut av meg. Kjell Erik klemte meg inn til en klem. "Jeg vil bare være alene." Sa jeg og var på vei ut mot døra. "Nei... Ikke gå DN. Det kan du ikke" Marcus så på meg og jeg så på han. "Bestemmer ikke du." Freste jeg sint. Jeg hadde tørket tårene nå. Jeg var sint. Kjell Erik tok tak i meg igjen. Holdt meg igjen. "Kjell Erik, slutt. Bare slipp meg. Jeg klarer ikke dette mer." Sa jeg. "Pappa, jeg vil snakke med DN alene litt. Vi må fikse opp litt." Kjell Erik nikket og tok med seg Marcus ut. Men jeg tror nok begge sto utenfor å hørte på oss. "Martinus.... Hvorfor gjør du dette?"
-DN, jeg vil bare ha deg tilbake. De to årene har jeg ikke tenkt på noen andre enn deg. Jeg savner deg og jeg elsker deg fremdeles.
-Martinus, i de 2 årene har jeg prøvd å glemme deg. Men sannheten er at jeg ikke får det til.
-DN, kan du plis bli min igjen.
-la meg tenke på det.
Han nikket så lot han meg endelig gå. Jeg sprang ut døra, forbi Kjell Erik og Marcus. Tok tak i gutta og sa "vi stikker."
DU LIEST GERADE
Baby please don't let me go | sesong 2
FanfictionDere har lest sesong 1, her er sesong 2. Kan låve dere masse drama, gråting, kjærlighet, lykke å mye mer. Denne gangen har det gått 2 år å DN har blitt mer Bad..
