Del 11

744 41 8
                                    

Det ringte på døra og jeg gikk ned og åpnet. Da jeg så Hvem som sto i døra skrek jeg "hva vil du?!" Han svarte ikke.. "Hva vil du?" Gjentok jeg. "Hva skjer?" Spurte han forrvirret. "HVA VIL DU Martinus?" Skrek jeg. "Kan du si meg hva som fåregår?" Spurte han og så rar ut. "Du skjønner hva jeg snakker om. Jeg så deg" sa jeg. Martinus så rart på meg. "La meg komme inn. "Nei!" Sa jeg sint. "Jo vær så snill'a" sa han og prøvde og gå inn. Jeg dyttet han vekk og sa "jeg vil ikke se deg mer" så lukket jeg døra før han rakk og si no. Jeg sank ned på gulvet. Jeg la hode i hendene og kjente tårer rene nedover kinnene mine. Hvordan kunne han gjøre dette mot meg.

*dagen etter*

Mamma og pappa hadde ikke kommet hjem enda. Jeg gikk rundt i huset. Jeg viste ikke hvor jeg skulle gjøre av meg. Jeg gikk opp på rommet mitt, fant fram dagboken min som lå i en skuff. "Kjære dagbok. Mamma og pappa har ikke kommet hjem enda. Jeg vet ikke hvor de er. Jeg begyner og bli beskymret. Og jeg vet ikke hva jeg skal gjøre idag. Seb og de andre er på besøk hos familien og Marcus er med Martinus. Ja.. Martinus.." Mer rakk jeg ikke og skrive før det ringte på døra. Jeg hoppet ut av senga og sprang ned og åpnet døra. "Marcus?" Spurte jeg "bare kom inn" han gikk inn og satte seg i sofaen. "Såe hvordan går det med deg og Martinus'a" spurte han etter en liten stund med stirrekonkurranse. "Nei, jeg vil ikke snakke om det" sa jeg og så bort litt. "Ehmm Ok, men kan du i alle fall si om der er sammen eller ikke? Han ville ikke snakke med noen enn Anine i går kveld." Jeg så opp på han "Anine? Jeg viste det! De er sammen. Nei vi er ikke sammen." Sa jeg. Marcus fikk store øyne. "Duu" sa han da han så jeg hade tårer i øya. Han kom og satte seg ved meg med hånden rundt meg og presset meg inntil seg. "Du så så" sa han. Jeg reiste meg opp "Marcus jeg tror du bør gå nå." Sa jeg å så på han og tørket en tåre. Da han gikk ut døra sprang jeg opp på rommet mitt og slang meg ned på sengen med hode presset ned i puta å gråt som en gal


. // mer?😅

Baby please don't let me go  | sesong 2Donde viven las historias. Descúbrelo ahora