Baby please don't let me go | sesong 2

Del 4

Ringring ringring. Ringeklokka nede ringte. Jeg hadde enda ikke stått opp. Jeg lå i senga kjempe trøtt og ventet på at Pappa skulle åpne. Så kom jeg på at jeg var hjemme alene. Jeg reiste meg trøtt opp og gikk ned. Ringring ringring. "Jada jada" sa jeg mens jeg gjespet. Ringring ringring. Sa det igjen. Jeg var like ved døra nå. Jeg lukket døra opp hardt og ropte ut til den persjonen før jeg så hvem det var "ja! Hva vil du?!" "Ehhh?" Begynte han. "Åå, beklager Seb." Sa jeg og lukket opp døra og ga tegn til at han skulle komme inn. Jeg gikk inn i stua og satt meg på sofaen. "Ehh? Nettopp stått opp." Spurte han. Jeg nikket å gjespet. Etter en liten stund reiste jeg neg opp. "Bare bli her du Seb. Jeg skal bare ha på meg klær å litt slikt." Sa jeg og smilte litt. Seb nikket. Da jeg var ferdig ringte det på døra. Jeg kom meg ikke ned før Seb tok og lukket opp. Jeg sto i døra. "Er det deg? Hva vill du?" Spurte Seb. "Much gjør du her? Det er her DN bor ikke sant?" Spurte Martinus som sto i døra. "Jo det er her jeg bor." Sa jeg og gikk ned trappa og ut i gangen. "DN!" Sa Martinus. "Har du bestemt deg?" Jeg så på han "ehh altså." Sa jeg "kan vi ikke snakke bare du og jeg?" Spurte han. Jeg nikket "Seb jeg ringer deg senere i kveld." Sa jeg og ga ham trengt til å gå. Han nikket og fulgte ordrene mine. "Hade da.." Sa han og gikk ut døra mens Martinus gikk inn. Da vi hadde satt oss i sofaen sa han "jeg savner deg DN! Meg elsker deg enda." Jeg så på han. "Jeg.." Begynte jeg men ble avbrut. "Hysj, jeg vil snakke.. Jeg elsker deg, det må du vite. Du aner ikke hvor forferdelig de siste 2 åra har vært, jeg har prøvd alt på å få den og alt det ferle som skjedde mellom oss ut av hode, men jeg greier ikke. Du er drømmejenta mi DN. Du har og vil alltid bli en stor del av meg. Halve hjerte mitt ga jeg til deg, jeg er glad jeg ga det til deg for du er den jeg vil ha. Ingen andre, bare deg. Jeg skjønner at du aldri vil tilgi meg og aldri vil ha meg tilbake, men jeg ville bare at du skulle vite dette. Jeg er glad du hørte på meg. Jeg får vel gå. Du vil vel sikkert være alene nå." Martinus reiste seg og gikk mot døra. "Martinus vent.." Sa jeg og reiste meg.