*10 månder senere*
"Mamma jeg stikker nå! Jeg og Martinus skal ut en tur" ropte jeg av full hals. "Kos dere" ropte hun tilbake. Vi gikk ut døra. Martinus tok hånden min. Da vi hadde gått en stund stoppet Martinus meg. Jeg så på han med et spørrende blikk. Han gikk nermere meg. "Vet du hva?" Hvisket han i øret mitt. "Nei hva da" spurte eg og la hendene over nakken hans. "Jeg elsker deg mer enn noe annet" sa han og smilte. "Ååå Martnus, du er alltid så søt du, jeg elsker deg mer gutten min" sa jeg og kysset han. Etter vi trakk oss i fra tok han hånda mi så gikk vi vidre. Vi stoppet utafor huse hans. "Vent her" smilte han. Like etter kom han ut igjen med en kurv og et teppe. Så gikk vi vidre. Inn i skogen, til et vann og en sandstrand. "Stå her, og ikke kikk" amilte Martinus og tok en lue over øya mine. Jeg sto der og ventet en liten stund så kom Martinus tilbake og førte meg bort et stykke. Så tok han bort luen fra øya mine. Da jeg lukka opp øyna så jeg at Martinus hadde laget piknik. "Wow! Gutten min." Sa jeg og satte meg ned på teppe på bakken ved Martinus. Vi satt der tett inntil hverandre da solen begynte å gå ned. Det mest romantiske jeg neon gang har opplevd. Sitte ved et vann i solnedgangen med Martinus. "Forever us two" sa han og la hånden rundt meg. "Jah! Du og jeg foralltid" sa jeg og la hodet mitt på skulderen hans. Martinus kysset meg på hodet og sa "foralltid" -
-
-
❤️✖️SLUTT✖️❤️
Vis du virkelig har lyst på en ny sesong eller del, gi meg en grunn til hvorfor jeg skal skrive😚 skriv hva du synes er bra med den eller noe:) skriv hvorfor du leser❤️
YOU ARE READING
Baby please don't let me go | sesong 2
FanfictionDere har lest sesong 1, her er sesong 2. Kan låve dere masse drama, gråting, kjærlighet, lykke å mye mer. Denne gangen har det gått 2 år å DN har blitt mer Bad..
