"HVORDAN TROR DU JEG HAR DET?! TROR DU DET VAR MENINGEN DET MED ANINE? NEI DET VAR IKKE DET! JO JEG VAR SAMMEN MED HENNE FØR, BARE FOR Å PRØVE Å KOMME OVER DEG, MEN JEG KLARTE DET ALDRI. DU VAR ALLTID EN PLASS INNI MEG. JEG HAR HATT DET HELT DRITT HELT SIDEN JEG SÅRET DEG FØRSTE GANG OG LIVE MITT BLE NESTEN OVER DA DET VAR MIN SKYLD AT DU BLE KJØRT PÅ. DU ER DEN JEG ELSKER.." Ropte Martinus men han rakk ikke å si mer før jeg avbrøt han "JEG TROR DEG IKKE!" Han så på meg med sekinnene øyne "tro hva du vil, men det er sant. Og det kysser du snakket om, var ikke min skyld, det var Anine. Jeg elsker deg jeg DN og jeg kan ikke få sagt det nokk." Sa han rolig. Jeg ristet på hodet og sa før jeg snudde og gikk "hadet Martinus." Jeg gikk oppover gata. Alene. Jeg gikk og gikk. Plutselig begynte jeg og synge laft for meg selv. Jeg satte meg på en benk og begynte og nynne på sangen.
-E hør de no. E tokk ikke signala alle hint du ga me.
*Martinus pov*
-E hør de no. E tokk ikke signala, alle hint du ga me.
*Dn's pov*
-Å tia går. E telle ne sekunda føle du d samme?
*Martinus pov*
-Å tia går. E telle ne sekunda føle du d samme?
*Dn's pov*
- e kakke på døra, titte inn vindu. Baby e finn de ikke no
*Martinus pov*
- e kakke på døra, titte inn vindu. Baby e finn de ikke no.
"Ååå DN." Jeg la hodet i hendene der jeg satt i stolen og begynte å gråte. Jeg savnet henne.
*Dn's pov* "
Ååå Martinus" jeg kjente tårene presse på. Jeg satte føttene opp under hans og tok hendene foran annsiktet "jeg savner deg" gråt jeg.

BINABASA MO ANG
Baby please don't let me go | sesong 2
FanfictionDere har lest sesong 1, her er sesong 2. Kan låve dere masse drama, gråting, kjærlighet, lykke å mye mer. Denne gangen har det gått 2 år å DN har blitt mer Bad..