"Hva er det du snakker om? Hvor har du vert i alle disse årene?" spør jeg med skjelvende stemme. "Jeg har ikke villet fortelle deg dette. Jeg har kommet tilbake for å kunne se deg igjen. Er du ikke glad for å se meg?" spurte han meg. "Hvordan fant du meg?" spurte jeg. Dette må være en drøm, dette må være en drøm tenkte jeg om igjen i hodet mitt. "Det kan jeg ikke fortelle deg. Men du må hjelpe meg. Jeg er i stor fare. Gå å snakk med Katie, hun kan hjelpe deg" svare han. Jeg kunne ikke se han, men høre han. "Hvorfor? Hvem er Katie? Hvorfor kan du bare ikke svare meg?" Nå var jeg begynt å bli irritert, men mest tankefull. Det eneste spørsmålet i hodet mitt nå er hvorfor? "Bare gjør som jeg sier, så vil alt gå bra". Det var det siste han sa før jeg våknet.
Jeg våknet brått. Det var bare en drøm. En veldig rar drøm. Den virket nesten virkelig.
Hvem var den mannen? Det hørtes ut som faren min, men han har jo dratt fra meg for lenge siden. Hvorfor skulle han ta kontakt med meg nå?
Jeg gikk ned på kjøkkenet for å lage meg frokost. Men det tok ikke lang tid før jeg hørte noen komme ned trappen.
"God morgen, lille engel" sa Ian og ga meg en klem bakfra. "God morgen til deg å" sa jeg.
"Hva skal du? Du vet at du ikke får lov til å lage mat lenger?" sa Ian og snudde meg rundt. Nå stod vi ansikt til ansikt.
"Bare på grunn av en liten brann?" sa jeg og la trykk på liten. "En liten? Du hold på å brenne ned hele huset slik at brannvesenet og politiet kom" sa Ian.
"Det var nok et uhell, men jeg er enig med Ian. Du får ikke lov til å lage mat lenger". Det var Theo som snakket. Han stod i døråpningen og så på oss.
"God morgen til deg å" sa jeg og gikk mot døra. Jeg snudde meg og så på de.
"Greit. Dere har ansvar for frokosten. Ikke brenn den og lag noe sodt" sa jeg før jeg gikk opp, kledde på meg og gikk ned igjen for å se hvordan det gikk med frokosten. Selv om jeg ikke er flink på kjøkkenet, er ikke de andre det heller. De er like dårlige som meg.
Jeg luktet pannekaker. Og det var riktig. Da jeg kom ned og inn på kjøkkenet, stod Ian og stekte pannekaker. Mens Theo stod og dyppet jordbær i varm sjokolade.
"Hva slags sjokolade er det" spurte jeg og gikk bort til Theo. "Det er flytende, varm Nutella" sa han og så opp på meg. Jeg smilte og ga han en klem.
"Og hvordan går det her da?" spurte jeg og gikk bort til Ian som stod og stekte pannekaker. "Det går ganske bra, spør du meg. Er du sulten?" sa han og skrudde av ovnen og gav meg en klem.
"Ja, men hvorfor har dere laget så mye? Vi er jo bare tre stykker" sa jeg spørrende og vekslet blikk mellom Ian og Theo. Og før de rakk og svare, ble døren slått opp med et brak og jeg hørte noen løpe inn.
"MAT!" hørte jeg Elina rope, før hun kom springende mot kjøkkenet. Rett etter kom Niall og til sist Emeb.
"Svarer det på spørsmålet ditt?" spurte Ian og snudde seg mot de andre som har settet seg godt til rette rundt bordet. Jeg smiler og ler litt for meg selv før jeg også setter meg ned.
Elina og Niall har allerede kastet seg over pannekakene og de nutella dyppet er jordbærene.
"Det ser ut som om maten er godkjent" sa jeg og så på Ian og Theo som også er i gang med å spise. Jeg og Emeb venter til sist for å ta oss mat.
"Ja, den er godkjent. Kan dere komme til oss og lage frokost til og hver dag?" spurte Niall med munnen full av mat. Elina så rart på han før hun fortsatte med å spise.
Dette er tredje gang denne uken at de har kommet for å spise frokost hos oss, så jeg har begynt å lure på om de kan lage mat selv. Men det er bare koselig at de kommer.
Mens de andre satt og spiste, satt jeg i mindre egene tanker. Jeg grublet fortsatt på drømmen jeg hadde hatt i natt. Det var mange spørsmål som satt igjen i hodet mitt som det var umulig å få svar på. Jeg vurderte på om jeg også skulle fortelle de andre om drømmen. Kanskje jeg skulle vente til litt senere på dagen? Det hørtes ut som en lur ide. Jeg kan fortelle Ian om drømmen etter at vi hadde spist og de andre hadde dratt.
Jeg hoppet ut av tankene mine og fortsatte å snakke med de andre og spise ferdig frokosten. Eller det som var igjen av den.
