Jeg våknet av hodepine og vondt i håndleddene. Begge hendene og beina mine var bundet fast i et tree. Jeg satt tydeligvis ute midt i parken med et tre bak meg, mens jeg satt på bakken.
Hæ?
Hvordan havnet jeg her? Jeg skulle jo ut for å møte de andre nå!
"Hallo? Kan noen hjelpe meg fra dette treet?" ropte jeg så høyt jeg kunne, men ingen brydde seg. Alle så på meg og gikk rett forbi.
Hvordan kan folk være så slemme mot meg og ikke hjelpe meg fra dette dumme og idiotiske treet?! Hvem har gjort dette?
"Hallo?!?! Hjelp meg fra dette fryktelige, dumme treet!!"
Ingen som hjalp meg nå heller. Hva er galt med folk?
"Du vet at du ikke kommer deg løs uten min hjelp? Ingen vil bry seg nå lenger, helt til jeg hjelper deg" sa en lys stemme bak meg. Tydelig en dame.
Men hvem i huleste er det?
"Hvem er du og hvorfor hjelper du meg ikke fra treet? Var det du som festet meg her, for der begynner å gjøre litt vondt" sa jeg til stemmen.
Hvor står den personen og hvem er det?
"Kjenner du meg ikke igjen, lille Monica?" Sa hun. Jeg svarte ikke.
Jeg kunne høre skrittene hennes i gresset. Hun går, men jeg kan ikke vite helt hvor.
"Kanskje du husker meg fra drømmen din. Det er jeg som er Katie. Jeg skal hjelpe deg" sa Katie.
Ehm.
"Hvis du skal hjelpe meg, hvorfor sitter jeg bundet fast i et tre og du bare går rundt og ikke hjelper meg?" Spurte jeg Katie.
Hun svarte ikke. Jeg kunne høre skrittene hennes rundt i gresset, før hun kom til syne bak meg.
Hun hadde kort, blondt hår og var litt søt. Hun var kledd i en hvit, tynn genser og svarte jeans. Og hun var ikke sminket så mye.
Hun så på meg en stund før hun forsvant. Hvorfor gikk hun nå? Hun skal jo liksom hjelpe meg!
"Var det du som binder meg fast i treet?" Ropte jeg så jeg var sikker på at hun hørte meg, hvorhen hun var nå.
Det ble helt stille en stund, før jeg hørte skritt igjen.
"Nei, det var ikke meg. Det var Kyle. Flere spørsmål før jeg hjelper deg løs?"
Kyle?
"Hvem er Kyle?"
Katie kom frem og så ned på meg. Hun sa ikke et eneste ord. Det friker meg litt ut.
"Kyle er en gammel venn. Han vet hvem du er og vil prøve å skade deg. Han vil fjerne deg fra byen og landet. Ikke stol på han, uansett hva" sa hun med en bestemt tone.
Katie gikk rundt treet og hjelp meg løs. Håndleddene mine var helt røde og vonde.
Hvorfor vil noen gjøre dette mot akkurat meg? Hva har jeg gjort mot Kyle? Det gikk mange spørmål gjennom hoder mitt, som alltid.
"Hallo? Jorden kalle Monica?" Katie hadde tydeligvis sagt noe.
"Hæ, hva sa du?" Spurte jeg. Hun hjalp meg opp på beina. Hun var faktisk ikke så høy som jeg trodde.
"Jeg må få deg i sikkerhet før Kyle finner ut av at jeg har hjulpet deg. Du må dra hjem nå" sa Katie.
Jeg kan ikke dra hjem. Jeg skal jo møte de andre nå. Det går ikke.
"Ikke prøv deg på noe. Jeg har lånet Samsungen din og sakt ifra til vennene dine om ar du ikke kommer til å møte dem" sa hun.
Katie begynte å gå. Jeg fulgte etter henne til en hvit Range Rover som stod parkert ved veien. Ganske fin.
"Hvor har du fått tak i bilen?" Spurte jeg Katie og satt meg ved passasjersetet foran.
"Liker du den? Det var en gave fra familien min. De var veldig glad i meg før" sa Katie. Hun virket veldig deppa.
Jeg så at hun prøvde å få vekk tankene hennes, men det funket ikke bra.
Lurer på om de fortsatt bryr seg. Hvor er de nå?
"De lever nok. De kan vel ikke alle være døde?" Sa jeg plutselig. Hvor kom det fra?
Katie så på meg som er spørsmålstegn. Hørte jeg nettopp tankene hennes?
Hva er det med den jenta? Kan hun lese tanker? Dette kan ikke Kyle finne ut av. Hun må i skiierhet nå.
"Ja, jeg leste nettopp tankene dine. Jeg vet ikke hvordan, men jeg klarte det på en eller anna måte" sa jeg og prøvde å berolige henne litt. Det så ikke ut til å virke.
Katie ristet på hodet og starte bilen.
"Jeg vet om det. Faren din kunne gjøre det samme. Dere er helt like. Jeg kjente faren sin før han...... forsvant. Han var en god venn" sa Katie.
Kjente Katie faren min?
Hmm....
"Vet du hvor han er nå? Og hva som har skjedd med han?"
Hun ristet på hodet. Hun så på veien og tenkte for seg selv. Jeg lente meg tilbake og tenkte på hva jeg skulle fortelle Ian om hva som har skjedd. Dette kom til å bli vanskelig å forklare.
Etter en stund var vi hjemme hos meg. Bilen til meg og Ian stod fremdeles i oppkjørselen vår. På trappa satt Ian og Theo. De så begge beskyttet ut.
"Skal jeg bli med å forklare alt for dem?" Spurte Katie. Hun hadde stoppet bilen litt unna huset.
Jeg nikket og gikk ut. Katie kom rett etter.
Ian og Theo kom løpende mot meg og gav meg en klem. Jeg har savnet dem.
"Hva har skjedd med deg? Går det bra? Hvem er det?" Ian og Theo spurte om alt mulig samtidig. Jeg og Katie bare stod å hørte på.
Da de var ferdige med alle spørsmålene begynte jeg og Katie å fortelle alt som hadde skjedd.
Ian så redd og sint ut samtidig. Normalt. Theo så mest redd ut. Litt normalt.
Begge sa at de ville bli med for å få kunne prøve å finne ut mer om Kyle. Ian sa at jeg burde fortelle alt til de andre også. Ikke en dum ide.
Jeg tok med meg Ian, Theo og Katie inn og vi satt oss i stua. Theo gikk inn på kjøkkenet og laget en kopp med te til oss hver.
"Hvorfor ville han gjøre dette mot henne? Hva har hun gjort galt nå?" Spurte Ian til Katie.
Hun sukket før hun svarte :
"Faren til Monica er i stor fare og det er du også. Kyle vil drepe deg og faren din på grunn av tankelesingen deres. Han har prøvd å drepe meg også flere ganger. Jeg kan ikke lese tanker, men jeg kan dette" sa Katie før hun snudde seg mot bordet, reiste seg opp og fikk bordet til å løfte seg opp.
Jeg, Ian og Theo bare satt å måpte.
"Hvordan gjorde du det? Kan du lære meg?" Spurte Theo ivrig og reiste seg saklig opp. Jeg og Ian ble sittende.
Katie satte ned bordet vårt og gikk til Theo.
"Jeg kan nok ikke lære deg det. Det er medfødt for meg" sa Katie ti Theo.
Theo ble litt deppa av det og gikk å satte seg ned ved siden av meg.
Katie, Ian og Theo fortsatte å planlegge og finne ut mer om Kyle, mens jeg gikk å ringte Elina.
"Hallo, Elina. Kan du komme ned til oss så fort som mulig? Og ta med Niall og Emeb" sa jeg til Elina.
Hun svarte ikke.
"Hallo? Elina, et du der?"
Ingen svar.
"Elina? Kan du si noe?"
Det var stille i noen sekunder før hun svarte.
"Monica? Hjelp meg. Jeg vet ikke hvor jeg er eller hvordan jeg kom hit. Du må hjelpe meg" sa hun.
Jeg visste ikke hva jeg skulle svare. Helt til jeg så en svart BMW X3 stå utenfor huset vårt.
Og de som satt i bilen var Kyle og faren min.
