Djevelen's Datter

Kapittel 2

Yoy p.o.v.
Jeg synker ned i badekaret. Det varme vannet sluker kulden ut av kroppen min. Såpen killer i huden min. Det lange mørke lilla håret mitt ligger nå i vannet.
"Tjener!" Roper jeg. En spinkel dame kommer løpene inn.
"Ja prinsesse" svarer henne redd.
"Vask håret mitt" beordrer jeg. Hun nikker og steller seg bak meg og begynner å ta sjampo i det.
"Du har nydelig hår" sier hun og skylder ut såpa.
"Ja, jeg vet ikke snakk" grynter jeg.
"Ja" svar hun og sukker.

En time senere.
Jeg reiser meg opp fra det lonka vannet. Tjeneren gir meg et håndkle.
"Hva skal jeg med det?" Spør jeg og rynker på nesa.
"Min feil" beklager hun seg. Jeg tar henda mine frem og det kommer små lid flammer frem. Jeg tørker kroppen med ild kraften min.
"Ordne håret" sier jeg. Tjeneren nikker og tar frem en børste. Hun grer ut knutene og børster det. Håret blir glatt og henger nedover.
"Nydelig" mumler hun.
"Mm" mumler jeg. Hun gjør seg ferdig og jeg går til klesskapet mitt. Det henger kjoler til høyere vegg. Det ligger bokser gjemt bak den. De sier jeg ikke kan gå med det, men her bestemmer jeg. Jeg tar frem en svart bokse med hull i knærne. Jeg tar frem en genser som går til knæra. Genseren er mørke rød og det går to hvite striper over livet. Armene er lange, men perfekt så de kommer ikke i veien. Jeg setter opp håret i en lang hestehale og setter et svart bånd av silke på slutten av håret og lager den til en sløyfe. Som perfekt tenker jeg. Jeg tar på meg noen hvite sokker og går ut i gangen.
"Prinsesse hva har du på deg?" Sier tjeneren min.
"Bokse" ler jeg og går til spisesalen. Yes jeg rekker akkurat kveldsmat.

"Jeg er sulten!" Roper jeg og setter meg ned i stolen som står på enden.
"Er det som man forfører seg?" Sier en mørk stemme. Jeg snur meg forvirret rundt og letter etter stemmen.
"Blid å?" Sier stemmen. Jeg ser på andre enden av bordet og ser en høy mann med svart hår med røde striper og røde øyne som mine.
"Pappa?" Spør jeg av sjokk. Han nikker. Mens jeg begynner å skrike.
"Even!" Skriker jeg.
"Hvem?" Sier pappa. Even kommer løpene inn i kun ja boxser.
"Hva!" Roper han og gjør seg klar for kamp. Han stopper opp da han får øye på pappa.
"Sør" sier han og boker.
"Even!" Sier jeg surt.
"Sorry søta" unnskylder han seg. Pappa reiser seg opp og det samme gjør jeg og gjemmer meg bak Even.
"Jenta mi da. Jeg skal ikke skade deg" sier pappa trist.
"hvorfor er du her?" Stammer jeg.
"For du ikke klarer på passe på kongeriket. Du trenger å komme deg ut litt. Så blek du er" sier han skuffet.
"Pff. Jeg er flink jeg. Jeg har jo og så.." Sier jeg å prøver å tenke på hva jeg har gjort.
"Wow jeg er en dårligere hersker en deg jo" sier jeg og se på Even.
"Øyy" sier han surt.
"Hvorfor har du ikke klær gutt?" Spør pappa og gransker Even. Even har six-pakk og et stort arr over magen noe som tyder på at han ofte slås.
"Hadde en tjeneste pike" sier han og reker på skuldra og later som ingen ting.
"Er dette din venn?" spør pappa stengt.
"Jeg har ingen venner han redda meg i sta" mumler jeg sint.
"Da du stakk av ikke sant. Per fortalt meg alt du har gjort i det siste. Jeg er ikke stolt av deg drage" sier pappa. Han kalte meg drage vær gang jeg bar slem nå jeg var liten.
"Hvem er Per?" Spør jeg forvirret.
"Din lærer. Du kaller ikke folk for navne sinne du eller?" Spør han.
"Nei, kun Even" sier jeg og overrasker meg selv. Som regel hadde jeg kalt han for den dumme gutten eller noe annet.
"OY det viste jeg ikke" sier Even.
"Yoy da. Du er sulten hørte jeg og det er vel du og gutt?" Spør pappa. Degge nikker.
"Frøya kom med maten" sier pappa. Hæ Frøya? Ut av kjøkkenet kommer tjeneste dama fra i stad.
"Du er hun HÅR DAMA JO!" Roper jeg.
"Hår dame?" Spør guttene i kor. Jeg rødmer og se ned i gulvet.
"Her er maten deres. Jeg slutter for i dag. Per har lagt seg så dere nå ordne dere selv" sier hun og går ut etter hun har servert maten.
"Kylling!" roper jeg og Even i kor og slenger oss over det som ville dyr.
"Å herresstan jeg har ikke spist siden morgen" mumler jeg. Pappa liker IKKE ordet Gud så jeg nå si satan i stede. Kjipt.
"Satan og ikke Gud. Den var ny" tenker Even høyt.
"Ikke si navnet hans" knuter far.
"Pappa. Han er en jord menneske"sier jeg og ser strengt på han.
"Å da så. Du er tøff Even som overlever med min datter Yoy. Jeg skjønner om du hadde overlevd Toy og Tou, men ikke Yoy" sier han. Toy og Tou er søstrene til pappa. Mine grusom tanter. Du skal gå i det. For lite sminke. Rett ryggen. Nuss nuss pleiere de og si med en streng pipe stemme. De er mye være en meg og det sier noe når jeg ikke kan navna til folk jeg har bodd med i over hundre år.

"Men pappa hvorfor er du egentlig her?" Spør jeg nyskjerrig. Nå sitter vi i peiser stua.
"Jeg ble sent av Satan selv. Han ville at du skulle lære det å bruke blod" sier han.
"Det kan jeg jo!" Sier jeg med en baby stemme.
"Nei, du kan det grunnleggende ikke nok for å kunne stanse krigen med de hvite" sier han og tener pipa si. De hvite er de "gode" dreper aldri og bla bla bla. De svarte som jeg er dreper og alt det. Vi har de som er degge deler også. Etter som år har gått er det nesten ingen av de igjen.
"Duker du pipe og ikke røyk?" Spør Even og ja han har på seg klær. De samme som i stad. Og godt er det.
"Ja gutt, hvilken side er du på?" Spør pappa.
"På degge to" sier han. Pappa nikker og snur seg mot meg.
"Hva skjedde med din mor?" Spør han.
"Sykdom tok henne" sier jeg trist.
"hvor ligger henne?" Spør han.
"På dragenes kirke gård. Det var der jeg var til ulvene angrep meg" sier jeg og trekker på skuldra.
"Jeg nå bra ditt en dag" sier han tenkende. Mamma og pappa hadde et rart forhold. De var Finder i over tusen år. En dag ble pappa syk og holdte på å dø. Mamma kom til han og reddet han. De ble etter vært enige om å bli venner. De begynte å få følelser for hverandre og ble sammen. De ble sammen etter vært og giftet seg. De fikk meg to år senere. Siden mamma var dronningen til dragene så ble jeg automatisk prinsesse. Når mamma dødde skrev jeg under en kontrakt at jeg blir dronning når jeg blir gravid. I mens så skal onkel være "konge" for de. Jeg har aldri møtt eller sett drager. Mamma endra seg aldri når jeg var hjemme. Hun ville været et menneske og ikke en drage. Hun brukte aldri sine krefter. Hun la de på hylla.
"Yoy går det bra?" Spør pappa bekymret.
"Hæ? Jada jeg tenkte på noe ikke tenke på det" sier jeg og tørker bort tårene som render.
"Jeg har en meling fra henne hun sa: Jeg elsker dere alle. Speilet min onde mann. Si at jeg elsker han og er det siste jeg skal tenke på" sier jeg og kollapset på gulvet.
"Yoy" sier Even og setter seg ved sina meg og trekker meg inn i en klem. Jeg gråter meg i søvne på gulvet.