Djevelen's Datter

Kapittel 5

Det er en helbreder på bildet helbrederen Glitter
____________________
"Even hold deg fast!" Roper jeg og løper etter han. Han stopper brått opp og står helt stille. Hva skjedde nå? Det dukker opp en dame med en hvit kappe over det lilla/svare skulker håret hennes. Hun har på seg en lang hvit/sølv kjole som går til bakken. Hun har et smikke rund halsen. Smikke er av en slags type blomst. Hun holder en slags type vase eller noe. Det kommer nydelig røyk opp av den. Alt hun har på seg har samme mønster.
"Hvem er du?!" Spør en forskrekket Even.
"Jeg er helbrederen Glitter" sier hun med en klar stemme. En stemme som gjør at du slapper mere av. Det sies at dragenes helbrederen er nydelige og kan gjøre seg usynlige. Jeg løper og stopper opp foran henne.
"Hvordan gjorde du det?" Spør jeg.
"gjorde hva?" Spør hun.
"Unger" sier en mørk stemme. Frysninger går nedover ryggen min. Jeg snur meg fra Glitter og ser på de to dragene som står foran meg.
"Ja?" Sier jeg.
"Er du unge Yoy drage?" Spør den ene.
"Du du den unge Even?" Forsetter den andre. Degge nikker målløse.
"Sett dere på ryggen til oss. Først Glitter gjør din jobb" sier den Lilla dragen. Glitter steller seg foran Even og helder lit av den nydelige røyken på han og sier noe rart eller uforståelig. Hun tar den ene hånden sin og leger den der han er skada.
"Ferdig" sier hun så er hun borte.
"Even bein løs? Kan du høre meg?" Spør jeg.
"Haha dust.... Å se jeg er frisk jippi" roper han glad og løper rundt.
"Krem" sier det fra en av dragene. Vi nikke og setter oss på vær sin drage.
"Hvor lang er turen?" Spør jeg nyskjerrig.
"I ca. 1 time og ikke lenger foresten jeg heter Kalle og han heter Malle" sier den lilla dragen som jeg sitter på.
"Å Okay kult da" sier jeg.
"Hva er kult?" Spør Malle.
"At derre har kun en bokstav forskjell 'M' og 'K' ellers er navna ganske like, men det blir likevel ikke likt" sier jeg tilbake. Jeg snur meg og ser på Even som sitter på Malle og smiler som en idiot. Sikkert ikke sett en drage føre. Hva snakker jeg om? Jeg har ikke sett en drage eller drager før heller.

På veien eller som det er på himmelen er det darre lit små prat mellom Even og Malle. Kalle er den stille av de mens Malle kan snakke i et sett hvis du ikke sier i fra. Hvor nærmere vi kommer riket til dragene. Så der jeg flere fugler og drager. Det er som det skulle vært en film om en magisk verden der alle var lykkelige. Noe som så klart ikke skjer. Selv om det er det 21.århundre så er ikke alt som det ser ut. Det er mange som ikke vet hva en djevel eller magi eksisterer en gang. Det er morsomt å gå rundt i gatene uten at folk skal knele for deg eller noe tull. De går rundt og stresser dagen lang. De skal på jobb og så hjem og mate unga. Så kjedelig liv det nå gjøre. Ikke rart mange kommer å ber om at de kommer til himmelen og ikke hevlete. Det de ikke skjønner er at de tar feil. Helt feil. Hevlete er ikke så ille som alle tror. Det er faktisk et fredfullt sted. Du får deg en liten leilighet i sentrumet og får mat to ganger i uka nok til resten av uka altså. Du nå så klart gjøre noen ting og alt er ikke som en rose. På himmelen så er alt hvit og kjedelig. De vet ikke hva ØL er en gang! De går rundt i lange kjoler menn og kvinner. De kan ikke gjøre noe ufint for da blir du fratatt din plass. Jeg kan ikke systemet helt, men jeg har hørt og sett folk med arr på hele ryggen sin og som detter ned fra himmelen og ned i baken. Og tro meg det gjør vondt. Hehe har prøvd det selv en gang. Å fly så klart. Det gikk ikke som planlagt. Jeg trodde jeg kunne fly og løp utafor et stup. Heldig for meg var det ikke så lang ned så jeg brak kun noen riddbein og ikke noe mere. Jeg husker ikke hvordan jeg landet. Sånn om noen fjernet minnet mitt. Jaja nok om det da.
"De er fremme" sier en mørk og hes stemme.
"Hø?" Sier jeg fjernet og rister på hodet.
"Wow darre WOW" sier jeg. Rundt meg er det store borger. I mange forskjellig farger. Det er et stort slott i midten av det hele. Det er grått med fire tårne på seg. En på vær side. Det ligger en landsby rundt slotte. Det er en stor innsjø i nærheten av borgene. Det flyr drager rundt omkring. Det går mennesker på baken. De er sikkert drager som har forvandlet seg selv til mennesker. Det har de så klart lov til. Vi lander på en slette lit unna.
"Hva skal vi her?" Spør jeg.
"Vi går inn i landsbyen. Det er en regel. Det er ikke lov å være en drage der for da kan du risikere å ødelegge ting. Noe som vi ikke vill" sier Malle. Jeg nikker og går av ryggen. Det samme gjør Even. M & K forvandler seg til mennesker. Som drager er de for satt ganske like. Kun hår fargen er andeledes etter hvordan farge du er som drage forn og det samme med øya. De er degge ganske høye. Mye høyere en pappa. De har bre oppbyggingen. De går med slitte klær. En enkel shorte og en bokse. De ser ikke så gamle ut. Egentlig ser de ikke eldere enn meg.
"Hvor gamle er der?" Spør Even som han leser tankene mine.
"Ikke eldere en 17 år" sier de på likt og går innover porten. Porten som skiller oss fra de som er inne.

Det står fire vakter utafor i samme rustning og et Sværd er festet på belte deres. De stirrer sykt på oss når vi går gjennom.
"Hvorfor stirrer de?" Spør jeg.
"De er ikke vant til å se andre skapninger som går fordi med tillatelse. Det er få som har lov til å gå ut å inn uten papirer. De har forvandlet det selv uten at de vet det. Even er en anen skapning en oss. Han har evner om naturen det har ikke vi. De blir på en måtte sjalue på dere ikke noe annet. De blir vant til det etter vært. Sist det var en annen skapning enn en drage var for litt over hundre år siden. Og siden vi har trekket oss så lang unna dere så er det et unikt syn som jeg sa på turen" sier Kalle. Jeg må ta meg selv når han sier forvandlingen. Jeg har vist det. Hvordan får jeg det til uten at jeg selv vet det? Sa han det på turen? Jeg nå ha vært i drømme land da. Jeg forvandlet meg tilbake til meg og ser rundt meg. Det løpet barn rundt omkring og forstyrre de voksene som jobber i mat/annet boden sin og prøver å få selge noe til sine kunder. Det står noen tenåringer litt lengre unna oss og står i en klynge. Uten å tenke på noe så går jeg ditt. Det står to gutter og slår ned en annen gutt som ser ikke ut til å klare å forsvare seg selv.
"STOPP!" Roper jeg og forvandler meg selv igjen til den djevelen jeg er. Ingen hører på meg så jeg så jeg tar opp høyere hånd og knytter den sakte. Han ene som slår begynner å hoste blod. Han faller på baken og skriker i smerte.
"Sa jeg ikke stopp?" Spør jeg og steller meg foran han. Han ser og de andre ser redd på meg.  Jeg slipper taket og han tørker seg om munnen og fjerner blodet.
"Hva er du?" Spør han andre.
"Jeg er en djevel. Datter av Satan og deres tildelingene dronning" svarer jeg. Noe av de måper.
"Det er umulig" sier noen stemmer.
"Ja vel de kan tro det de vil" sier jeg og får flamme vingene mine på plass. Kun de kongelige kan det. Altså få vinger uten å forvandle seg.
"Tror du meg nå?" Spør jeg. De nikker og det er flere som har samlet seg rundt oss. Også voksne.
"Men unnskyld meg jeg skal til onkel" sier jeg og går.