Stine's POV
Det var midt på natta, jeg fikk ikke sove siden jeg var livredd for at det skulle komme en slange inn på hotellrommet. Lasse, Danu og Isac lå på gulvet, ja vi alle sov på samme rom pga det som skjedde og at jeg kanskje tvingte dem til det. Etter kanskje sånn 5min sovnet jeg, men våknet brått opp.
"Hva er det?" Hørte jeg Isac si med en søvnig stemme.
"Ehh..... Ingenting" svarte jeg. Isac reiste seg opp fra gulvet og kom bort til sengen min og satte seg på kanten.
"Du...har du hatt et mareritt om slanger?" Spurte Isac med en baby stemme.
"Ja, men ikke snakk til meg som en baby" sa jeg og lo på slutten.
"Kan ikke love det, men prøv å sov nå klokken er jo 01.54" sa Isac og reiste seg for å gå.
"Ikke gå, bli her, du sa du skulle passe på meg" sa jeg og tok tak i armen til Isac.
Isac la seg ned ved siden av meg.
"Natta" sa Isac og kysset meg på kinnet.
"Natta" sa jeg og snudde meg slik at jeg hadde ryggen mot Isac, plutselig kjenner jeg to varme, myke hender holde rundt meg, det var det jeg trengte for å føle meg ordentlig trygg.
Neste morgen...
"God morgen søta" hvisket Isac inn i øret mitt.
"God morgen" svarte jeg og snudde meg slik at jeg så inn i de fantastiske øynene til den mest fantastiske, kjekkeste, snilleste personen i hele verden.
Plutselig gir mobilen min en lyd fra seg, der var et bilde jeg fikk av Julie, men ikke et hvilket som helst bilde, det værste bilde jeg noen gang kunne få! Jeg så på bildet i sikkert 10min og prøvde å se nøye på bilde, det kunne ikke være sant, det kunne ikke være den personen det ser ut som på bildet, det kan det ikke! Det bare kan ikke være det!
"Hva er det?" Spurte Isac.
"Hæ?... Ehhh...." Var alt jeg klarte å si før jeg løp ut av hotellrommet mens tårene rant som en foss ned øynene og kinnene mine, jeg løp og løp og løp, til jeg krasjer i to personer, det er Danu og Lasse.
"Hva er det?" Spurte Danu sjokkert og bekymret.
"Ingenting, alt er helt fint" sa jeg og smilte så ekte som mulig og tørket vekk alle tårene.
"Du vis er at det er noe" sa Lasse.
"Okei, det er noe, men jeg vil ikke snakke, bare la meg være i fred!" Sa jeg litt sint, men med en gråtefull stemme.
Isac hadde begynt å sende meg tusen millioner meldinger om hvorfor jeg gråt,hvorfor jeg bare løp,hvor jeg var og at jeg MÅTTE svare han, men jeg MÅ ikke svare han, det bestemmer jeg selv!
Ååå nå hadde Isac begynt å ringe meg å, det er så irriterende! Hvis jeg ikke svarer på meldingene hans så er det vel for en grunn, er det ikke?
Jeg bare måtte ringe Julie, jeg måtte snakke med henne!
Meg; hva skal jeg gjøre? Når ble bilde tatt? Hvorfor i det hele tatt?
Julie; jeg vet ikke, og det ble tatt på konserten i går, jeg er så lei meg Stine!
Meg; jeg har allerede bestilt en flybillett hjem, men flyet går ikke før i morgen Kl 17.08.
Julie; du kan ikke dra hjem uten å vite hva som faktisk skjedde, du må snakke med Isac!
Meg; jamen....
Julie; nei! Du må og det nå, bare prøv og hør på det han sier Ok?
Meg; javel, men etter det så kommer du hit og er her resten av turneen eller så kommer jeg hjem, skjønner?
Julie; ja, Ok, men gå nå! Hade
Meg; ja, hade
Jeg gjorde som Julie sa og gikk tilbake til hotellet, jeg tok heisen opp og gikk inn på rommet.
"Hvor har du vært? Jeg ble bekymret!" Sa Isac med et trist blikk.
"Sikkert, men jeg skjønner ikke hvorfor Isac" sa jeg nesten på gråten.
++++++++
Håper dere likte delen😬
Husk å vote og kommenter!👍
Mvh Stine&Julie💖
YOU ARE READING
Isac Elliot's Bae
FanfictionTvillingene Julie og Stine Nielsen skal flytte til Finland og begynne på en svensk skole der. Men det de ikke vet er at de skal begynne i sammen klasse som Isac Elliot Lundén og Daniel Mahamadachi. Men hva skjer når Isac og Stine får følelser for hv...
