Isac Elliot's Bae

Del 46~jasså så er det det dere gjør?

Julie's POV
Jeg så opp på Danu. Her sitter vi helt alene inne på et rom på et forbanna sykehus, og glor på hverandre inn i øynene. Jeg inn i hans mørke brune øyne, han inn i mine isblåe øyne. Sanne stunder kommer jeg aldri til å bli lei av, mere sagt jeg vil ikke bli lei av det. Alt rundt oss fordufter bort, og det føles ut som om at det bare er oss i hele verden. Det er bare en helt ubeskrivelig følelse. Jeg bare smelter bort i øynene hans.

Vi lente oss nærmere og nærmere. Og sekunder senere var leppene mine på hans myke lepper. Leppene våre gikk i takt. For være takt som går, jo sterkere og sterkere blir den ubeskrivelige følelsen i kroppen. Og jeg blir mer og mer blir forelsket for hver gang. Men det var noe drit som var i veien... Ugh! Det forbanna oksygen røret. Det klødde så himla mye og var langt inn i neseborene mine, ikke om så veldig lenge kommer jeg til å bli gal. Ja, jeg mener det, gal!

Vi trakk oss sakte, men sikkert fra kysset.

"Jasså så er det, det dere gjør?" Sa plutselig Isac. Jeg og Danu spratt fra hverandre og så på Isac og Stine med store/digre, skremte øyne. Og som vanlig begynte de å flire seg i hel.
"Hallo! Det er noe som heter privatliv!!" Sa Danu ganske så irritert. Jeg var helt enig! De ødelegger alltid!

"Ja, unnskyld då" sa Stine, men hun og Isac begynte bare å flire enda mer. Åååå de er så irriterende får lyst til å bare slå de!

"Stikk då" ropte jeg.

"Unnskyld meg, men du trenger ikke å få klikk!" Sa Stine irritert tilbake, søskenkjærlighet vettu.

"Unnskyld meg, men jeg får klikk om jeg vil og dere ødelegger alltid når jeg og Danu har en fin stund uten dere" sa jeg like irritert tilbake til Stine.

"Jeg tror vi går nå..." Sa Isac og de gikk ut av rommet.

Stine's POV
Herregud!!! Julie er så forbanne irriterende når det er like før hun får klikk og klikker av at vi lizzom ødelegger demmes fine stunder uten oss, men unnskyld meg, vi vet da søren når de holder på med sånn og det de kaller privatlivet deres som tydeligvis går ut på å kline osv. Det er jo det de alltid klager på oss om at de har når vi 'ødelegger' stundene demmes.
"Søskenkjærlighet ser jeg" sa Isac og lo litt.

"Jepp, men vend deg til det" sa jeg og vi gikk og satte oss på noen stoler litt bort i gangen.

"Hæ? Vende meg til hva for no?" Spurte Isac og så rart på meg.

"Nei assa hun får litt sånn klikk når jeg eller vi, eller egentlig hvem som helst ødelegger hennes fine stunder ,samme hva det er, og ja det greiene med 'privatlivet' hennes"sa jeg og tok hånden til Isac.

"Ååå, jeg har ikke lagt merke til det før nå" sa Isac og tok den andre armen rundt meg.

"Det skjer ikke så ofte, men når hun har vondt eller bare litt vondt eller irritert eller koser seg eller noe, så kan det av og til hende" sa jeg og lente meg inntil Isac.

"Ååå, men la oss ikke snakke om det mer. Men hvem er egentlig scream?" Spurte Isac, med en gang han nevnte scream fikk jeg frysninger over hele meg og flytter meg så tett inntil Isac som det går an.

"Vet ikke" sa jeg med en nervøs stemme, bare tanken på at scream hadde vært innpå rommet vårt (jentene sitt rom) om natten gjorde meg faktisk litt redd.

"Nå angrer jeg" sa jeg til Isac etter en stund.

"Hva da?" Spurte Isac og løftet meg opp på fanget hans.

"At vi gjorde det derre meg Julie og Danu" sa jeg så inn i de perfekte brune øynene hans.

"Hvorfor?" Spurte Isac og så litt rart på meg.

"Det er litt merkelig at rett etter at vi har tullet med Julie og Danu med scream konseptet også gjør noen akkurat det samme?!" Sa jeg og så på Isac med et, det er ganske rart at det skjedde, blikk.

"Jo, ja det er det" sa Isac og begynte å tenke seg om og jeg fikk en ganske rar melding.

"Hva er det?" Spurte Isac meg.

"Hæ? Hva? Åå ehhhh.." Svarte jeg og sa rart på mobilen, den meldingen skjønte jeg absolutt ingenting av! Eller jeg skjønte jo det, men jeg syns ikke den ga mening, men i tillegg var den så sykli creepy.

"Hvem sendte deg melding?" Spurte Isac og så rart på meg.

"Se, les denne meldingen" sa jeg og viste meldingen til Isac.

"Hæ? Den ga ikke mening. Vent se!" Sa Isac.

"Hva?" Spurte jeg.

"Se!" Sa Isac litt oppgitt og jeg så ned på meldingen jeg hadde fått.

"Ja, jeg vet hva som står på den meldingen" sa jeg og så på Isac igjen, og han så på meg.

"Ikke det, se da! Den som sendte meldingen sletta den og sendte på nytt! Og se hvem den er fra da!" Sa Isac, jeg så ned på meldingen og fikk store øyne og begynte å se meg rundt i gangen vi var i, men vi var de eneste som satt der bortsett fra at leger gikk fram og tilbake i gangene.

++++++++
!❤️Tusen takk for 2k❤️! Tusen takk for at dere faktisk leser boken vår!❤️det betyr utrolig mye for oss!❤️❤️

Sorry for at vi ikke publiserte i går, men Julie kom hjem i går tidlig og da fikk vi ikke skrevet eller publisert noe del i går siden vi var nødt å begynne på et prosjekt som vi skal øve på i morgen på skolen og framføre på tirsdag, så vi måtte begynne på det og gjøre det ferdig😭😭vi fikk heller ikke tid i dag siden vi ble ikke ferdig i går så vi måtte gjøre resten i dag😭

Men her er i hvert fall en ny del, håper dere likte den😁

Husk å vote og kommenter for mer💕

Hilsen Stine&Julie💖