Isac Elliot's Bae

Del 35~kan vi slutte å snakke om det?

Stine's POV
Nå er jeg og Julie på flyplassen og klokken er bare halv seks på morgningen og vi holder på å dø av trøtthet.
"Nå er det klart for påstigning i gate 28(vet ikke hva de sier😂)" hørte vi i høyttalerene. Og vi gikk bort til gaten og gjorde det man pleier å gjøre før man går innpå flyet.

"Fus for vindusplass" sa jeg da vi kom ombord i flyet.

"Ja Ok" sa Julie og slapp meg inn først slik at jeg fikk sitte med vinduet.

"Kan du gi meg en pute og et teppe?" Spurte jeg Julie.

"Her" sa Julie og gidde meg en pute og et teppe.

"Takk" sa jeg og smilte til henne.

Etter flyreisen...
Nå er vi endelig kommet på flyplassen i Stavanger og når vi har hentet koffertene våre, så vi Fredi vente på oss utenfor flyplassen.
"Hei" sa Fredi og ga oss en klem hver.

"Hei" svarte jeg og Julie i kor. Og vi satte oss inni bilen.

"Hvordan går det?" Spurte Fredi da vi hadde begynt å kjøre.

"Der går fint, hva med deg?" Det første sa vi i kor mens det andre spurte Julie.

"Der går fint med meg å" sa Fredi.

"Jeg fikk en melding fra faren deres om at vi Julie må passe ekstra godt på Stine" sa Fredi etter en stund.

"Ååå! Ikke begynn med det igjen! Jeg orker ikke det snakket mer!" Klagde jeg.

"Jamen det er viktig Stine" sa Julie og Fredi nikket seg enig.

"Jada, jada, jada! Jeg vet, men jeg ORKER ikke den samtalen mer!" Klagde jeg enda mere.

"Okei" svarte Julie og smilte er varmt smil til meg.

"Vi kjører først til konsertstedet, er det greit?" Spurte Fredi.

"Ja" svarte vi i kor.

"Flott" svarte Fredi.

Fremme med konsertstedet...
Nå var vi endelig fremme med der konserten skulle være og vi gikk backstage sammen med Fredi og en vakt.

"Haha hva er det dere driver med?" Spurte Julie og lo seg ihjel da vi kom frem til der Isac, Danu, Lasse og de andre danserne var.

"Ohhh ehhh ingen ting" svarte Lasse da de merket at vi hadde kommet.

"Hei til deg å" svarte Julie og lo en kort latter.

"Hei, jenta mi" sa Danu og løp bort til Julie, men jeg klarte ikke å følge meg siden jeg var så opptatt av mobilen.

"Stine" hørte jeg noen rope bak meg, jeg snudde meg og så at det var Isac.

"Isac!" Sa jeg og løp mot han og klemte han hardt, og han klemte like hardt tilbake.

"Vi må snakke" sa Isac med en litt seriøs stemme.

"Ehhh okei?" Sa jeg som et spørsmål. Og vi gikk inn på et rom slik at vi kunne være helt alene.

"Hva er det?" Spurte jeg bekymret.

"Neste gang skal jeg ALDRI dra fra deg!" Sa Isac og satte seg ned på en stol og jeg satte meg oppå fanget hans.

"Hæ? Hva mener du?" Spurte jeg.

"Vi ser jo hvordan det går! Du kutter deg, men kan flu plis slutte å kutte deg? Vær så snill?! Det er alt jeg ber om! Og det er ganske smart av deg hvis du får hjelp!" Sa Isac og så seriøst på meg.

"Åååååå! Må vi snakke om dette?! Jeg er lei! Og det første vi snakker om når vi ser hverandre er dette med kuttingen min! Isac kan du plis slutte å snakke om det? Det er allerede nok personer som snakker med meg om det, mamma, pappa, Julie, bestevennen min, tante, onkel osv, rettere sagt HELE familien min snakker om det!" Sa jeg og så ut i luften.