Isac Elliot's Bae

Del 50~kommer Stine til å overleve?

Isac's POV
"Det viktige jeg skulle si om Stine var at det ser ut som hun ikke våkner fra komaen med det første. Hun kar ikke blitt bedre og hun har nesten blitt verre" sa legen trist.

"Du kan ikke mene det! Kommer hun til å våkne?" Spurte moren demmes mens hun begynte å grine veldig mye, faren demmes og jeg begynte også og grine mye.

"Det vet vi ikke, det får tiden vise oss" sa legen.

"Men hun får vel ligge i kome helt til hun våkner?" Spurte jeg.

"Hun kommer til å ligge i koma så lenge som mulig, men vi vet jo ikke om hun i det hele tatt våkner, men hun skal få ligge i koma så lenge som mulig i tilfelle hun våkner" sa legen.

"Hvor lang tid kan det ta til hun våkner, hvis hun våkner?" Spurte faren demmes.

"Det vet vi ikke, men vi tror det kan ta noen måneder" sa legen.

"Puster hun ikke nå da?" Spurte jeg.

"Det er maskinene som gjør det" sa legen. Der må jeg innrømme at jeg ble litt skuffet, der hadde jeg et lite håp.

"Men dere må nesten gå nå, dra hjem slapp av og ta det med ro. Vi legene passer på hun 24-timer i døgnet og ringer hvis det er noe" sa legen og reiste seg, det samme gjorde vi.

"Skal vi kjøre deg hjem Isac?" Spurte faren til Stine og Julie.

"Ja takk" sa jeg og gikk med dem til bilen.

"Isac? Ikke tenk for mye nå. Prøv å slapp av og roe deg ned. Bare spør oss hvis det er noe og vi kommer til å gi beskjed til foreldrene dine om vi hører noe av legene Ok?" Sa moren demmes.

"Ja, Ok, takk" sa jeg. Og resten av bilturen var det helt stille.

"Takk for at dere kjøret meg hjem" sa jeg og smilte til dem.

"Det er en selvfølge" sa faren demmes og smilte tilbake.

"Ha det" sa moren demmes.

"Ha det" svarte jeg og gikk mot huset mitt. Jeg er så glad for at jeg er hjemme igjen. Og Stine og Julie ble flydd i helikopter til sykehuset her(hvis dere lurte)

"Hei gutten min, hvordan går det med deg?" Spurte mamma når jeg kom inn og hadde tatt av meg skoene og jakken.

"Hei, har ikke det så bra nå" sa jeg trist.

"Du, det skal nok gå bra skal du se! Vi må bare ha troen på at Stine overlever og at Julie overlever" sa mamma og ga meg en god lang bamseklem.

"Takk" svarte jeg og gikk opp på rommet mitt. Jeg logga på mac'en og det første jeg ser er bakgrunnsbilde av meg og Stine. Jeg satt og så på bilder av meg og henne i timesvis. Jeg kan ikke tro at jeg har mistet og kan miste Stine for godt! Jeg kommer til å dø innvendig hvis hun ikke overlever!

Jeg ser på klokken og den viser 23.56, jeg bør nok legge meg siden det er skole i morgen, men jeg vil ikke dra på skolen, jeg føler ikke for å dra på skolen uten å vite hvordan det går med Stine. Og uansett skjønner jeg ikke hvordan mamma og pappa kan sende meg på skolen etter alt dette som har skjedd!

Neste dag...
Jeg våknet av alarmen, men heldigvis er det fredag så det er snart fri igjen. Jeg lå i sengen og tenkte på å besøke Stine på sykehuset senere i dag eller senere i helgen da jeg hører vekkerklokken min ringe igjen. Shit! 20min til skolen begynner! Jeg løper til walk-in-closete(?) mitt finner fram noen klær og kler fort på meg, jeg tar på meg sekken og grabber noe frukt med meg fra kjøkenet og løper ut døren og løper til skolen.

Jeg rekker akkurat timen i tide, jeg setter meg bakerst med Cappuh.

"Jeg har en viktig beskjed til dere alle, så følg med" ropte læreren vår og alle følte godt med siden læreren vår roper bare når han skal si noe viktig.

"Det er sikkert noen av dere som vet det, men ikke alle. Dere har vel sett at Stine og Julie ikke har vært på skolen i det siste og det er fordi at de har vært med Isac på turneen hans i Norge, men de kommer ikke på skolen på en ganske lang stund fremover, om de i det hele tatt kommer tilbake. Siden det har skjedd noe forferdelig med dem begge. Først skjedde det noe med Julie og hun havna på sykehus når de var i Trondheim, men kom ut av sykehuset. Så ble Stine knivstukket, også i Trondheim, men jeg kan ikke fortelle om det, men nå har de som gjorde det fått straff. Men ikke nok med det, Stine havnet i koma og legene vet ikke om hun overlever. Julie punkterte en lunge og de vet heller ikke om hun overlever" sa læreren. Alle ble sjokka og triste og noen begynte å gråte.

"Kan vi besøke dem?" Spurte Cappuh.

"Jeg vet ikke, jeg skal snakke med foreldrene demmes og høre med de, men jeg har tenkt at i dag så skal vi bare slappe av, lage noe fint til dem som vi kan gi dem og se på film etter det" sa læreren.

"Hva skal vi lage til dem?" Spurte en jente i klassen.

"Alle skriver et kort til dem begge og vi skal lage et album til dem" sa læreren og alle var enige, og startet å lage kortene.

Mitt kort til Stine ble sånn her:
Til Min Kjære Stine❤️
Jeg tenker på deg hvert eneste sekund hele tiden, det går ikke et sekund uten at jeg tenker på deg! Du betyr mer en noe annet i hele verden til meg! Jeg klarer ikke tanken på at du er i koma! Jeg klarer meg ikke uten deg! Du lyste opp hverdagen min! Jeg er verdens heldigste som fikk deg! Jeg kunne ikke ønsket meg noen anen enn deg! Du var mitt ALT! Jeg hater meg slev for at jeg ikke passet på deg på sykehuset! Hadde jeg ikke gått ifra deg hadde du mest sannsynlig ikke havnet i koma! Alt er min feil! Jeg skulle ønske jeg kunne bytte plass med deg! Det eneste jeg vil er at du skal ha det bra! Plis! Lov meg en ting?! Lov meg at du våkner, men hvis du ikke gjør det så håper jeg du husker meg! Jeg er så redd for at du ikke skal våkne og det siste du husker fra meg er jo at jeg gikk ifra deg bare får å hente en lege! JEG ANGRER SÅÅÅÅÅ SYKT!!! UNNSKYLD! Lov meg at du aldri glemmer meg og at du ikke hater meg for det jeg gjorde!😭lov meg at du husker alle minnene og de fine stundene vi har hatt sammen, hvis du ikke overlever. Men hvis du overlever, som jeg har troen på, så lov meg at du tilgir meg, at du husker meg, at du husker alle minnene våre og de fine stundene våre!

JEG ELSKER DEG AV HELE MITT HJERTE! HILSEN DIN ELSKEDE KJÆRESTE ISAC❤️❤️❤️❤️❤️❤️ PS: jeg kommer aldri til å glemme deg, og du skal vite at jeg er BARE DIN!!!❤️❤️❤️elsker deg jenta mi❤️❤️❤️

+++++++++
Hei! Håper dere likte delen😁

Husk å vote og kommenter for mer💕

Hilsen Stine&Julie💖