Isac Elliot's Bae

Del 40~hvorfor så vanskelig å finne? Haha!

Julie's POV
Vi gikk rundt i Trondheim. Altså meg, Danu selvfølgelig, Stine, Isac og Lasse. Jeg og Danu holdt hender og det samme gjorde Stine og Isac, men ikke Lasse stakkar, for han hadde ikke Sofie i nærheten. Hun er jo tros alt hjemme hos familien sin i Kristiansand.

"Så hvor skal vi gå nå?" Sa Stine etter vi hadde gått rundt om kring i Trondheim. Vi hadde sikkert gått her no i flere timer.

"Vi kan gå på Starbucks, om de har det!" Sa jeg med et stort glis klistret rett i trynet mitt. "Ja hvorfor ikke?" Sa Danu og kysset meg mykt på kinnet. "Oki, da går vi der... Om vi finner det da" sa Isac og begynte flire på slutten av det han sa.

"Åh.. Jeg tror jeg vet hvor det er!" Sa jeg. Jeg har jo vært her mange ganger før så jeg må vel huske hvor det er. Vi begynte å gå et lite stykke. "Hvorfor så vanskelig å finne? Haha!" Begynte Isac og Danu å klage, samtidig som de lo en liten latter. "Der!" Sa jeg og pekte på det. Vi gikk litt kjappere og endelig kom vi oss inn. Vi fant oss det bordet som var lengst unna, for at ingen skulle kjenne oss så lett igjen. Stine gikk som vanlig og bestilte det vi skulle ha. Og etter en liten stund kom drikkene.

"Så hva skal vi gjøre etter på?" Spurte jeg etter en liten stund. "Vi kan vel gå tilbake til hotellet kanskje?" Sa Lasse og så på oss alle. "Ja, vi har jo ikke noe mer å gjøre eller har vi?" Sa Isac og snudde seg mot meg. "Oki greit for meg, samme for deg Stine?" Sa jeg og så mot henne. "Jepp, greit for meg også" sa hun og så mot meg igjen. "Oki da sier vi det" sa Danu og drakk opp resten fra frappen sin.

Vi andre ble også ferdige. Vi begynte å gå ut fra Starbucks. Og som i sted hadde vi det samme problemet. Hvordan i svarte skal vi finne det jækla hotellet? Vi har sann helt seriøst problemer med å finne de stedene vi skal.

"Hvordan i svarte skal vi finne det forbanna hotellet?" Sa Danu og begynte å klø seg bak i hodet. Wow! Han er serr en spåmann. Han sier jo akkurat det jeg tenkte!

"Danu du er jo en spåmann jo!" Sa jeg og lo, men selv om jeg prøvde å være seriøs. Som jeg selvfølgelig aldri klarer. Hah. "På hvilken måte da?" Sa han og snudde seg mot meg. "Du sier jo akkurat det samme som jeg tenkte" sa jeg og dyttet han lekent i skulderen. "Haha, lol!" Sa han og dyttet også meg lekent i skulderen.

10 min senere...
Vi bar nesten ved hotellet, endelig. Jeg bare gleder meg til å komme meg opp på rommet.

"Endelig!" Sa Danu når vi hadde kommet oss frem til hotellet. Vi alle bare begynte å flire.

Når vi kom opp på hotellrommene bestemte vi oss for at jeg og Danu skulle være litt alene, for vi hadde ikke gjort det på evigheter. Mens de andre.. Jeg vet faktisk ikke hva de skal, men som vanlig bryr jeg meg? Nope. Jeg og Danu gikk inn på våres rom. Altså jentenes rom.

Danu's POV
Jeg og Julie gikk inn på jentenes rom for å ha litt alene tid. Jeg fant fram snop og brus, mens Julie fant fram Mac-en sin og fant en film. På Netflix så klart. Vi satt oss tett sammen i sengen hennes under et mykt teppe. Hun startet filmen. Inni mellom filmen så jeg bort på Julie, hun var mitt i filmen. Det var som om hun ikke merka hva vi gjorde rundt henne. Det var så søtt. Jeg smilte også for hver gang jeg så bort på henne. Jeg er så glad for å ha henne. Hvordan har jeg greid å få henne? Da hun begynte på skolen vår, ble jeg forelsket nesten ved første blikk. Jeg vist ikke heller hvordan jeg skulle få henne. Og nå har jeg henne, hun er den eneste personen som har gjort sann at jeg føler meg bra, at det faktisk er kjempe viktig å leve. Hun gjør alt trist om til noe bedre. Hun vil aldri få noen i dårlig humør. Hun vil bare ar alle skal virke glade og fornøye. Og det elsker jeg. Elsker jeg mer enn alt på jord... Ingen kan bli bedre enn henne.. Ingen! Hun er hele livet mitt nesten... Vid hun ikke faktisk er det..

+++++++++++

Håper dere likte denne litt kjedelige delen😁❤️

Husk å Vote og kommenter for mer og for hva dere synes!!

Hilsen Julie & Stine💖