- Tanya
"Butter! Kom da!" Jeg sto på enga som var stor, og fylt av løvetann og karse. Solen stod midt på den skyfrie himmelen, rett og slett en nydelig sommerdag. Jeg trakk pusten inn og lokket igjen på hingsten min Buttercup. Like etter kom han galoperende, en gyllen engel i solskinnet, med den lange, bølgete manen flagrende i vinden. De brune øynene så varmt på meg, og han knegget før han kom bort og la hodet sitt tungt på skulderen min. Håret hans kilte meg på den fregnete nesen min, og litt av mitt svarte, lange hår blandet seg med Butters hvite. Jeg tok tauet jeg hadde i hånden og la det forsiktig over nakken hans og knyttet det løst rundt halsen. Butter prustet meg i øret og skrapte med hoven. Han var klar. Deretter førte jeg ham ut av den blomsterfylte engen, og hoppet opp på ryggen hans og ba om skritt. Vi gjorde noen enkle øvelser som sjenkelvikninger og fordelsvendinger langs traktorveien på vei til stallen. I dag skulle vi bare koser oss, ingen krevende dressurtime i dag.
En hjort krysset veien og Butter spisset ørene nysgjerrig, "Å, hva var det da?" roste jeg med mild stemme. Butter nikket med hodet og så på meg, øynene hans hadde en dyp karamell farge som en nesten kunne drukne i.
Solen stekte gjennom skjorten min. Jeg nøt solen og dagdrømte om VM forrige uke, gleden da jeg ble ropt opp som vinner av klassen i dressur, dagen hadde vært magisk. Været hadde vært lettskyet og smådryppende hele dagen. Butter hadde vært energisk og tullete, men han hadde hørt på meg til tross for at det var mer fristende og spise av busken utenfor oppvarmingsbanen.
Jeg hatet å ri han med kandar, men det var ikke noen annen mulighet. Det var ikke lov å ri bittløst i OL, og kandar var påbudt. Tanken på to tjukke metallstanger inni den følsomme munnen til Butter fikk meg til å grøsse. Oppvarming gikk strålende, så ble vi ropt ut på banen. Programmet hadde gått nydeligt, ingen feil. Til tross for det fantastiske programmet hadde jeg aldri trodd jeg skulle vinne, jeg gikk nesten i sjokk da speakeren ropte ut navnet mitt. Etter seiersrunden husket jeg at to menn hadde sett på meg og hvisket, de hadde ikke sett glade ut. Men det var sikkert ingenting. Så nå var jeg her, tidenes yngste VM vinner i dressur, bare 16 år gammel.
På vei til stallen red vi forbi en åker. Hveten var begynt å bli høy, men var fortsatt grønn. Langs åkeren gikk det en sti som bonden brukte til traktoren sin. Jeg svingte in på åkerstien og fattet galopp. Først rolig og kontrollert også raskere, og raskere, til vinden suste i ørene og håret flagret ut bak meg. Det føltes ut som om vi lettet fra bakken og fløy! Jeg la hodet bakover, og strakte ut armene. Vinden strøk håret mitt bakover, som en svart elv bak meg som bølget seg på vinden. Jeg lukkets øynene mine og alt var perfekt.
Plutselig bråstanset Buttercup og steilet. Jeg grep tak i manen til Butter for å ikke bli slengt av ryggen og lente meg forover så han ikke skulle miste balansen og falle bakover. Foran meg stod en mann i svart dress og solbriller, med en pistol utstrakt foran seg. Jeg skrek. Noe grep meg bakfra og rev meg ned fra hesten. Jeg hylte og sparket vilt. Butter bråvendte og fløg bortover som en majestetisk hjort, og jeg fikk et hardt slag i tinningen og besvimte.
