Orakel (S1)

Del 7

- Orakel -

Jeg fortsatte å løpe gjennom engen. Det kilte i pelsen når jeg kjente gress strå komme borti, det var helt magisk! Jeg la meg ned i gresset og rullet rundt. Jeg hadde øynene igjen, og rullet av lykke. Det var så magisk, at jeg ikke hadde ord for det.

----------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------

- Tredjeperson -

Orakel lå å rullet rundt i gresset. Øynene hennes var igjen. Når hun åpnet øynene, begynte de å lyse lilla. Hun reiste seg opp, og satte seg ned. Hun lukket øynene igjen, men du kunne fortsatt skimte det lilla lyset. Hun åpnet den lille munnen sin, og i stede for å mjaue intens, holdt hun en lang tone på a. Som en sang. "Mjaaaaaaaaaaaaaaaaaaaaaaaaaaaaaaaaaaaaaaaaaaaaaau" sang hun. Hun løftet forbeina, og bakbeina ble også løftet. Hun svevde. Potene hennes lyste også lilla nå. Hun åpnet øynene, og en lilla lysstråle kom ut av øynene hennes, og lyste opp alt rundt henne, hele nabolaget var lilla.

----------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------

- Sophia -

Jeg og Alice satt å så på TV. Plutselig begynte Brutus og bjeffe intens. Han var ute i hundehuset sitt, vi løpte ut og så hva som skjedde. Da vi kom ut, lyste alt lilla. Jeg kunne se en plass lilla fargen var mye sterkere, og jeg kunne ikke tro mine egne øyne. Var det virkelig? Jeg kunne se en svart katt sveve med lilla øyne og poter, som lyste opp nabolaget, og den katten, det var Orakel. Hva var det som skjedde? Drømte jeg? Dette kunne da ikke være virkelig... Jeg kunne ikke forstå hva som skjedde..

-Hva er det som skjer? Spør jeg meg selv. Men til min beskymring, svarer Alice på det.

-Vet ikke.. Men rart er det, sier hun. Og det har hun rett i. Jeg har ALDRI sett noe lignende i hele mitt liv.. Ikke at det er så rart, jeg mener, katten min svever! Og øynene hennes lyser lilla! Potene hennes også! Før jeg vet ordet av det, løper jeg bort til porten og åpner den av all min styrke, jeg fortsetter å løpe opp til Orakel. Jeg stanser ca 3 meter fra henne. Hun mjauer, som i en sang. Men plutselig er det ikke mjauing jeg hører lengre. Det er en sang.

-La kraften sveve gjennom deg, ditt sinn er nå magien i meg. Du vet hva du må gjøre, og det er det du skal gjennomføre, synger hun. Jeg kan ikke tro det.. Jeg kan forstå henne, og det er noe kjent med den sangen.. Det er som om jeg har hørt den før. Jo! TV'n! Melodien var der når vi så på det som skjedde i den hulen... Hva var det som skjedde. Men før jeg visste noe av det, begynte jeg å synge med.

-La kraften sveve gjennom deg, ditt sinn er nå magien i meg. Du vet hva du må gjøre, og det er det du skal gjennomføre, synger vi om og om igjen. Jeg lukker øynene mine. Jeg kan føle magien. Det var magisk. Selvfølgelig, jeg kunne jo føle magien da.. Men fortsatt.. Det var magisk. Jeg følte jeg hadde nok energi til å gjøre alt mulig. Da jeg åpnet øynene igjen, var jeg ikke på engen. Jeg var i en lysning i en skog. Det var hvitt gulv, men ikke noe tak.

____________________________________________________________________________________

Håper dere likte denne delen! Kommenter, vote og del for mer!♥