Orakel (S1)

Del 9

Hah, okey. Først vil jeg bare si at jeg har fortsatt ingen inspo, men kom på dette i går kveld fordi jeg ikke fikk sove (lol) så det siste innlegget har fortsatt noe å si, så jeg kommer ikke til å slette den enda. :p

_____________________________________________________________________________________

- Orakel -

Sophia bærte meg bortover, gjennom stien som nettopp ble lagd. Vi gikk et lite stykke, før vi kom til en stor åpning, hvor det var mange skapninger. De fleste jeg så, var hunder.

-Dere skal bli trent opp til å bli spioner, forteller Skadja. Spioner?! Jeg måper et lite kattemåp.-Skapningen i den forbudte skogen kalles en Løurn. Det er en blanding av bjørn, ulv og løve. Det finnes bare en av den, og han bor i den forbudte skogen. Han kan leve i minst 100 000 år, og det er derfor vi må fange ham!

-Men Skadja, vi er et helt normalt menneske og katt, hvordan skal VI klare dette?! Braste det ut av Sophia, og la et ekstra trykk på vi. Jeg nikket for å være enig med henne, og Skadja skulle til å fortsette.

-Vi skal trene dere opp. Og nei, dere er ikke noen normale skapninger.. Dere er faktisk søsken.. Hun fikk ikke sakt mer, før jeg og Sophia braste ut i latter.-UNGER! Dette er IKKE tull, sier hun strengt.

-Men... Vi har jo ikke samme foreldre.. Sier jeg sakte.

-Jo, dere har egentlig det. Men de er døde. Dere kan forvandle dere til alle mulige dyr, og vi fikk dere til å forvandle form, før vi fikk dere til å glemme alt som hadde skjedd og fikk dere til å tro at skapningen dere er nå, er deres sjebne. Men sånn er det ikke, forteller Skadja. Jeg forstår ikke helt... Så mamma katt og pappa katt.. Er ikke mine virkelige foreldre..?

-HÆ? Bryter Sophia ut.-Men HVORFOR har ikke foreldrene mine FORTALT DET FØR!!

-Jeg fikk dem til å holde det hemmelig... Fortsetter hun.-Det var best dere ikke fikk vite det, men nå skal dere trenes. Lukk øynene.

Jeg nikker og lukker øynene hardt igjen. Jeg hører henne si at vi skal tenke på at vi var en ulv med vinger.. Det virket veldig rart, men jeg gjorde som hun sa.

-Fortsett å tenke på ulven som om det var deg selv, som om du ble forvandlet. Og så kan dere åpne øynene igjen, forklarer hun. Jeg åpner øynene forsiktig, og ser bort på Sophia.. Jeg kan virkelig ikke tro hva det er jeg ser. Vi ser på hverandre.

-----------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------

- Sophia -

Jeg åpnet øynene og snudde meg mot Orakel. Hun var ikke en katt lenger..

Pelsen hennes var snøhvit, og hadde de lilla lysene øynene og potene. Hun hadde en helt svart snute, og var ca en meter høy. Pelsen var minst 10 cm og halen var lang. Pelsen glinset i solen. Hun var en ulv.

-Du.. Er.. En.. Ulv...! Stammet vi frem.

-Hvordan ser jeg ut? Spør jeg. Hun smiler et ulvesmil.

-Du har helt hvit og glinsende pels, og øynene dine er lilla, potene dine også, sier hun. Wow.. Vi er prikk like!

-Ikke bare det, pelsen deres kan skifte til svart også hvis man trenger det. Men her er den alltid hvit, forklarer Skadja. Og nå starter treningen...

____________________________________________________________________________________

Haha, håper nå dere liker det! Kommer til å hoppe litt fremover, I think. Bare å sende melding hvis du har tips! Trenger inspo akkurat nå :p

Kommenter, vote og del for mer!<3