Orakel (S1)

Del 11

- Orakel -

Jeg løpte så fort jeg kunne. Jeg kjente jeg begynte å pese. Hjertet dunket raskere, det var kalt og jeg var sulten. Jeg begynte å miste energi, og det var over hodet ikke bra. Spesielt når jeg hadde ulver etter meg. Men jeg kunne jo ikke akkurat løpe, når vinden sto imot meg. Men likevel løftet jeg forbeina og hoppet fremover. Jeg hoppet mer enn jeg løpte, men det virka ganske bra. Jeg kunne høre ulvelyder bak meg. Vinden ble bare enda sterkere. Men nå kunne jeg se sluttområdet.. Det var bare noen få 50 meter igjen! Hipp hurra! Jeg fikk et ulvesmil om munnen, og gidde alt jeg hadde, ikke om jeg skulle gi opp nå. Jeg rynket bryna, tok sats som alltid, og løpte gjennom den harde vinden. Jeg skulle ikke gi opp nå! Klarer jeg dette, skal jeg dra til den forbudte skogen, og da vil jeg bli en helgen. Jeg gjør dette for verden. Jeg og Sophia skal klare dette, sammen, men først må jeg komme meg frem! Det var ikke langt igjen, og det var mindre snø. Jeg var rett foran, og nå løp jeg alt jeg hadde. Og akkurat i det jeg gikk forbi sluttpinnen, kom Sophia. Vi løpte og smilte lurt til hverandre, før vi begge hoppet og landet på alle fire foran pinnen. Det var uavgjort. Ingen vant, men ingen tapte. Vi var et steg nærmere, nå. Vi skulle klare dette. Det var ingenting som kunne stoppe oss nå! Vi hadde trent i over en måned, og dette var eksamen. Det var på tide å redde verden.

_______________________________________________________________________________________________

Liten del, I know, men det kommer mer! Sorry for å ha vært litt uaktiv, men jeg har startet blogg, og jeg prøver å være litt aktiv irl. Til vanlig så pleier jeg å være med venner, blogge, poste på instagram. være på wattpad, gjøre lekser og game litt, også får jeg stygge tilbakemeldinger på et spill også, så dette er ikke bare, bare. Men jeg håper dere forstår! Ha en god søndag videre<3

~Karen Elisabeth

Blogg;  http://kanelivest.blogg.no/