Orakel (S1)

Del 4

- Sophia - 

Alice hadde  gått. Jeg satt i senga med Orakel på fanget, hun var bare helt perfekt. Jeg strøk henne på ryggen, og etterhvert la hun seg ned, så jeg skulle klø henne på magen. Hun maler tydelig mens hun ligger godt inntil meg. Jeg er kjempeglad i henne. Noen banker på døra.

-Kom inn, hører jeg meg selv si. Jeg er bare så lykkelig. Alt er helt perfekt, Orakel er helt perfekt. Ingenting kan gå galt nå, alt er som det skal være og ingen kan gjøre noe med det.

-Hun er fin, sier mamma og setter seg på sengekanten. Hun stryker henne forsiktig nedover nakken. Orakel fortsetter å male.-Du er heldig som har henne.

-Ja... Hun er... Jeg vet ikke.. Spesiell, antar jeg? Sier jeg litt usikker. Men en ting er sikkert. Hun er ikke som andre katterdet bare VET jeg.

-Tja, jeg går å legger meg nå. Ikke vær oppe for lenge nå da, jenta mi, sier mamma og kysser meg på hodet.

-Neida, god natt, sier jeg med et smil. Hun smiler tilbake før hun forsvinner ut døren. Jeg blir igjen med Orakel. Uvanlig andre katter, har hun veldig mørke øyne. De er nesten litt lilla. Jeg løfter Orakel opp, og bærer henne med meg, til senga hennes. Jeg stryker henne forsiktig fra hode, og ned på ryggen.

-Sov godt, Orakel, hvisker stemmen min. Hun mjauer til svar. Jeg skifter til nattas, skrur av lyset og legger meg. Plutselig sovner jeg.

----------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------

- Orakel -

Hun slukket av lyset, og gikk til den svære tingen. Hun la seg under noe godt og varmt. Jeg ville også sove der.. Jeg reiste meg selvsikker, og gikk bort til et lite bord. Jeg strakk meg opp, og rakk akkurat opp. Jeg trakk meg ned igjen, tok sats og hoppet opp på bordet. Jeg så rett gjennom et vindu. I vinduet så jeg en svart skikkelse, og noen lilla lysende øyner. Så dette var altså meg. Jeg snudde hodet mitt, og så på matmoren min. Hun var så vakker. Jeg forsto at hun ikke var et vanlig menneske. Det var noe annerledes med henne.. Noe helt fantastisk.. 

Jeg hoppet ned fra bordet, og så et lys borte med døra. Døra var litt åpen. Jeg smøg meg bort til døren, og skudde den litt lenger opp. Jeg blunket en gang, og fortsatte ut av døra. Jeg gikk bortover en vei. Det var noen trinn nedover, det så litt skummelt ut.. Kanskje ikke den beste plassen å gå, så jeg fortsatte videre til en halveis åpen dør, så jeg gikk gjennom den. Jeg kom inn på et stort og lyst rom. Det var et speil helt oppe, og en slags stol litt lenger fremme.. Siden av der igjen var det en stor hvit ting. Jeg hoppet opp på stolen, og så opp i en mer rund ting. Det var en spak der! Jeg tok labben min borti, og squish! Jeg var kliss våt. Jeg mjauet meg i hel. Hvordan fikk jeg det av?! Jeg tok igjen på den spaken, bare motsatt vei, og vannet stoppet å renne. Jeg er så våt.. Hva skal jeg gjøre nå?

Jeg hoppet ned, og gikk tilbake til matmor, som da heter Sophia. Skal jeg kalle henne det? Ja, jeg gjør det, jeg. Jeg gikk å la meg i den gode myke sengen. Jeg var fortsatt våt, men håpet det ville gå over snart. Til slutt, gikk jeg inn i en ny verden med fascinerende drømmer.

____________________________________________________________________________________

Håper virkelig dere likte denne delen, haha. Vet ikke helt hvordan jeg skal la historien være, men vi får se!<3