#DEMMA4EVER

4. Kleint

Daniel POV

Det har gått to dager siden den kleine nødt eller sannhet leken. Jeg har ikke snakket spesielt mer med Emma etter det friminuttet. Men jeg har lagt merke til at en jente, tror hun heter Rakel er veldig hyggelig. Hun er kanskje litt klengete men hun er helt grei. Jeg hadde akkurat tatt meg mat i kantina, da Rakel kom bort til meg.

- Hei Daniel! Sa hun

- Eh, hei Rakel

- vil du sitte sammen med meg og jentene eller? Eller så kan jo bare vi to ha et bord alene?

- ja, men jeg tenkte jeg skulle sitte med noen andre idag, siden vi har sittet sammen de siste dagene....

- åh hvem da?, sa hun ganske skuffet

- faktisk skal jeg sitte med Emma idag.

- men jeg har hørt at hun syns det var så kleint på tirsdag at hun ikke vil sitte med deg, sa hun usikkert

- åja okei da, jeg sitter med dere da...

Jeg gikk sammen med Rakel og kom til bordet med Tina og Sara. Jeg satt meg ned og snudde meg. Emma satt alene.

Emma POV

For å være ærlig hadde jeg håpet at Daniel ville sitte sammen med meg. Jeg vet ikke helt hva som skjedde etter tirsdag. Jeg satt egentlig bare og så på han til Gregerine kom bort på bordet mitt. Det er litt urettferdig. Kanskje Daniel ville sitte sammen med meg hvis jeg var like pen og sånn som henne...

- Hei! Sa Gregerine og smilte til meg

- hei

- hvorfor er du så lei deg? Spurte hun

- det er bare det at... Nei bare glem det

- okei? Men jeg vil bare at du skal vite at jeg hørte Rakel, Tina og Sara si til Daniel at du ikke ville sitte sammen med han på grunn av de greiene på tirsdag. Det er egentlig sykt barnslig å være lei seg for et teit kyss på en teit lek, sa hun

- det var vel egentlig ikke et teit kyss, da, mumlet jeg

- hva sa du?

- nei, jeg sa ingenting

Vi satt stille ganske lenge da det ringte ut. Jeg gikk ut til friminuttet med Gregerine og var med henne ute. Jeg så at Daniel hadde de tre sykt klengete jentene rundt seg. Jeg vurderte og gå bort, men jeg tror ikke han liker meg. Jeg bestemte meg for å gå inn på doen for å drøye tiden. Jeg skulle gå inn på doen, da, veldig overraskende, Daniel dunka borti meg.

- seriøst?! Haha unnskyld

- oj haha vi må slutte å gjøre det! Haha, sa han og smilte til meg

- haha... Men jeg bare lurte på.. Er det sant at du ikke vil være med meg på grunn av de greiene på tirsdag? Spurte han. Han hørtes mere lei seg nå

- hæ? Nei, jeg trodde det var du som ikke ville være med meg! Sa jeg overrasket

- så du er ikke sur? Spurte han

- nei, jeg vil faktisk være med deg...

- åh, det er bra for jeg vil faktisk være med deg sa han og smilte til meg

Vi smilte til hverandre og gikk ut igjen sammen. Endelig :) tenkte jeg...