#DEMMA4EVER

9. Invitasjonen del 2

Daniel POV

Det var rart å tenke på at jeg hadde fått meg kjæreste. Og helt ærlig hadde jeg ikke forventet at jeg skulle bli sammen med Rakel. Det bare skjedde liksom. Jeg liker henne veldig godt, men det er bare et eller annet med henne... Jeg vet ikke hva.
Og igår hadde jeg spurt Rakel om hun ville gå med meg på skoleballet og hun sa selvfølgelig ja. Det blir ihvertfall koselig det da.

Vi hadde nettopp byttet plasser, som betydde at jeg ikke satt sammen med Emma lenger. Det var egentlig helt greit siden vi aldri snakket sammen uansett. Nå satt jeg på samme bord som Jesper, Kurt og Tina. Tina var veldig hyggelig og pen og sånn, men ikke helt min type. Vi hadde fruktpause, så mange av elevene løp rundt og spiste frukt. Jeg så at Emma stod helt forrest i klasserommet og snakket med Gregerine. Jeg syns det var rart å se på henne nå. Hun er ikke like "livlig" som hun var før... Akkurat da snudde Kurt seg mot meg.

- du, hun Emma er litt heit da, sa han

Jeg visste ikke hva jeg skulle si. Jeg syns egentlig at hun var litt heit, men jeg kunne ikke si det til han når jeg hadde kjæreste.

- ok, var det eneste jeg sa

- hun har ganske fine former også

- ja, OK

Jeg var litt irritert over at han snakket om henne på den måten. Jeg tror han faktisk, kanskje... Liker henne. Kurt la fra seg boka han nettopp hadde sett i, og gikk opp til Emma. Jeg så at han begynte å flørte med henne og jeg må innrømme at jeg ble litt irritert. Jeg tror han sa noe morsomt for hun begynte i hvertfall å le. Jeg begynte å begynte å bli sykt irritert. Kan han ikke flørte med henne et annet sted! Jeg tror man kunne se det på meg at jeg var sur, fordi Rakel kom bort til meg og lurte på hva jeg holdt på med.

- går det bra eller?

- hæ? Åja ja det er ingenting, svarte jeg

- OK... Men , du jeg lirte på om vi skulle finne på noe idag, jeg trenger å vite hvilken sminke du syns blir finest på skoleballet skjønner du

- ... Ja det kan jeg sikkert, sa jeg ganske uinteressert

- fint! Sa hun og gikk bort til Sara og Tina.

Emma POV

Jeg stod og snakket sammen med Kurt. Det var egentlig veldig åpenlyst at han flørtet med meg, men jeg bare spilte med. Vi hadde snakket en stund, før han gikk ned på kne foran meg, så hele klassen snudde seg og så på oss.

- Emma... Jeg har tenkt lenge på å gjøre dette, så... Vil du gå på ballet med meg? Spurte han forventningsfullt.

Ånei. Dette er noe av det verste som kan skje. Jeg kan ikke si nei nå, spesielt ikke siden han spør foran hele klassen. Det hadde blitt sykt flaut for han, om jeg sa nei... Jeg snudde blikket mitt mot klassen. Jeg kunne se at Daniel ikke var i hundre, for å si det sånn. Jeg snudde meg tilbake til Kurt, og det så ut som om han begynte å bli utålmodig. Jeg rakk ikke tenke mer på det, før det spratt ut av munnen min.

- ja, sa jeg lavt

- hva sa du? Spurte han kjempe nervøst.

-ja! Jeg måtte nesten rope

Hele klassen begynte å klappe, og jeg følte meg egentlig skikkelig slem. Jeg syns egentlig ganske synd på han siden jeg sa ja, men egentlig ikke vil gå med han. Greia er at jeg tror jeg fortsatt har følelser for Daniel så jeg har ikke lyst til å gå med noen andre.

Jeg så at Jesper gikk bort til Gregerine.

- du.. Gregerine?spurte Jesper

- Eh, ja?svarte Gregerine

- jeg har veldig lyst til å gå på ballet med deg.. Så ..

- Ja! Avbrøt hun

- kult! Sa Jesper og ga henne en klem.

De var sykt søte sammen! Jeg gikk bort til Gregerine og gratulerte henne. Hun var ihvertfall fornøyd, og det bør hun være. Jeg gikk til hylla mi for å se etter skriveboka til neste time, idet jeg hørte Sara og Rakel lavt diskutere ganske heftig.

- nei! Du må... Eller så kan jeg... Og jeg vet hva du... Så ikke... Engang!
Var alt jeg hørte. Sara hørtes ganske sur ut...

Jeg bestemte meg for å sjustarte med leksene, så jeg slapp å gjøre noe hjemme. Jeg så opp i klasserommet og Kurt satt og smilte til meg. Jeg smilte tilbake. Stakkar, tenkte jeg. Jeg fikk en skikkelig dårlig følelse i magen.