Betatt (Louis Tomlinson)

Kapittel 11

først vil jeg bare takke @fivepeasants for å ha stemt på alle kapittlene og skrevet kommentarer som virkelig hjalp meg! Tusen takk! <3

Ps: Syykt kort kapittel :(




~~~~~~~~~~~~~~~







*Emely's POV*




Klokka var rundt 3 om natta da telefonen min ringte. Jeg trodde ikke jeg kom til å sovne den natten men det gjorde jeg visst. Jeg så på mobilskjermen for å skjekke hvem det var som ringte så sent på natten.

Sandy. Sandy! Jeg trykket på svar med en gang, endelig ringte Sandy meg!




"Hi Sandy! God how i miss you!!!"




"Hey!! I miss you to!! How are you?"




Jeg ville ikke lyve for henne så jeg bare sa det rett ut. Hun var den eneste som kunne hjelpe meg nå. Jeg trengte å fortelle henne det.




"Not okey... Awful actually..."




"Oh, sweety, tell me. Something new with Louis? Or your family?"




"Yes... Louis...."




Og så fortalte jeg alt som hadde skjedd. Fra hvor fint vi hadde hatt det til kysset med den jenta. Jeg fortalte at jeg ikke hadde følt sånn før men nå var alle følelsene mine knust. Så jeg orket ikke prøve å snakke med han. Jeg fortalte også om at han kom på døren i går og at jeg bare slo døra igjen foran ansiktet hans. Hun fniste litt mens jeg fortalte den delen. Vanligvis ville jeg ledd med henne, men ikke denne gangen. Jeg orket virkelig ikke. Etter at vi hadde pratet et stund følte jeg meg litt bedre, men på langt nær glad. Sandy prøvde å få meg over på andre tanker og lyktes etter hvert. Så spurte hun når jeg kom hjem igjen.




"I'm staying here for one more week. Then i am coming home for you! Oh, how i wish you were here!"




Sandy var stille en lang stund, jeg hørte neglene hennes tappe mot ett eller annent og jeg visste hun tenkte seg om. Det var noe hun lurte på, så jeg bare ga henne litt tid til å tenke.




"Wait a sek" sa hun og så hørte jeg lette trappe trinn. Jeg ble veldig nysgjerrig men jeg visste jeg måtte ha tolmodighet så jeg gikk ut på balkongen og så ut. Utsikten var virkelig vakker herfra. Jeg hadde aldri vært her ute så sent om kvelden før så jeg visste ikke hvordan det så ut i mørket. Men det var virkelig vakkert. Jeg stod der, helt stille. Jeg skvatt litt når en overhyper og kjempe glad stemme skrek inn i telefonen igjen.




"EMELY!! Guess What? I am taking a break from my job, and I'm coming over to Italy!!! I talked to my mom and she said it was fine!! As long as you and your mother also were in the same hotel!! I am so happy!"




"What!!!! Are you freaking serious!? OMG! This is gonna be the best hollyday ever!"




Så snakket vi sammen resten av kvelden om alt og ingenting. Hun fikk meg til å le igjen og jeg gledet meg sykt til hun skulle komme! Vi snakket også om hvilket fly hun tok og hvordan hun skulle komme seg til hotellet. Jeg sa jeg skulle snakke med mamma og informere henne men Sandy sa at moren hennes og min nå satt og avtalte alt over telefon. Jeg var så glad igjen! Endelig var det noe positivt som skjedde i livet mitt! Etter at jeg hadde lakt på kjente jeg hvor trøtt jeg egentlig var. Sandy skulle komme allerede neste dag etter som det akkurat var nok plasser igjen på det flyet. Jeg gikk tilbake til sengen min og sovnet før jeg rakk å legge hodet på puta.




Pling!




Jeg voknet igjen av mobilen min som jeg hadde glemt å sette på lydløs... Men denne gangen var det en melding, fra Louis... Det stod:




"Hey, can we talk tomorrow? I dont wanna lose you... I can't... Lou"




Men jeg rakk ikke svare før jeg sovnet igjen...













~~~~~~~~~~~~~~~







Så dette er da bare et KJEMPE kort lite ekstra kapittel... Men siden jeg nå har fått 1k reads (!!!!! Tusen takk!!!!) måtte jeg "feire" litt. Så håper det går greit:) kommer et nytt kapittel lørdag eller søndag:D




xx