Betatt (Louis Tomlinson)

Kapittel 14

VIKTIG PLIS LES!:

Heyy<3 jeg ville bare si at denne boken snart er slutt:( håper dere likte den! MEN, Sandy kommer nå inn i boken (noe som jeg har sakt hundre millioner ganger før men denne gangen kommer hun faktisk!) og hun vil få HOVEDROLLEN i oppfølgeren til denne boka:) HVIS DERE VIL HA EN OPPFØLGER? Plis stem om dere vil eller ikke vil ha en oppfølger:)

Beklager for at jeg ikke har fått oppdatert tideligere men har så mye tentamen shit nå så har litt liten tid:(

xx

~~~~~~~~<3~~~~~~~~~~

"Emely's POV"

Hva har jeg gjort?

Jeg kysset han. Jeg sa jeg elsket han. Hva har jeg gjort? Jeg lovet meg selv at jeg ikke skulle såre meg selv igjen ved å la noen, og spesielt ikke Louis, ødelegge for meg. Men her sitter jeg. På fanget til Louis... Og kysser han... Men jeg kunne ikke noe for det. Det har sant det jeg sa. Jeg elsket han. Og det var ikke noe annent i hele verden som jeg heller ville en å være sammen med han nå. Det var alt som betydde noe. Varmen og kjærligheten som var i ansiktet hans fikk meg målløs. Hørtes veldig "lovey dovey" ut men det var sånn det føltes. Jeg følte meg spesiell og ønsket. Jeg følte at det eneste jeg trengte var Louis og jeg følte at han tenkte det samme. Kunne jeg stole på han igjen? Jeg ville det, men kunne jeg? Kunne jeg?

Ja

"Louis POV"

Jeg så usikkerheten i øynene hennes. Jeg visste jeg hadde fått en sjanse til, men jeg måtte være ekstremt forsiktig og aldri dumme meg ut igjen. Jeg måtte gjøre noe stort for å vise hvor mye hun betydde for meg. Jeg hadde allerede planlagt noe. Jeg tok hånden hennes og hjalp henne opp. hun så ned på klokka si og stivnet.

"Shit. Sandy is on the airport in about an hour or something! We gotta hurry! i have to plan things and by some food and..."

"It will be fine, i'll help you"

Hun så på meg og smilte. Så kom hun nærmere og ga meg et lett kyss på kinnet.

"Thanks"

"No problem babe"

Jeg tok hånden hennes og sammen gikk vi ned til stranden. Vi kjøpte litt mat på veien til Sandy. Vi fikk litt tid til overs så vi gikk ned til stranden. Vi satt oss i solen siden Emely insisterte på å prøve å få mer brunfarge på kroppen. Selv synes jeg hun hadde blitt kjempe brun på så kort tid. Jeg så på henne mens hun satte seg ned i sanden og la seg på ryggen. Hun skvatt litt når jeg la meg ved siden av.

"You're beautiful"

Hun snudde seg mot meg.

"No. I am not"

"Yes you are"

"No"

"Yes!"

Jeg sa ikke mer. Jeg lente meg fram og kysset henne. Ikke bare et lett kyss men et ordentlig ett. Alle kyssene våre var anderledes, men alle like spesielle. Hvert eneste sekund tellte og jeg følte at verden rundt oss stoppet. Jeg følte Emely sette seg litt bedre til rette men sluttet aldri kysset. Jeg smilte. Jeg var så lykkelig. Jeg fikk henne tilbake og ingen ting kunne gå galt nå.

"Eww, thats gross"

Jeg hørte noen si bak oss og vi snudde oss brått for å se. Det var Niall og Harry. De to, alltid så dårlig timing. De så på hverandre og lo. Så gikk de rett fordi oss og satt seg ved siden av Emely. Emely så på dem med et morderisk blikk, sikkert sur for å ha ødelagt øyeblikket vårt. Hun og Harry hadde et rart forhold. De var som søsken. De mobbet hverandre litt men de forstod hverandre på en måte som jeg misunner.

Jeg la meg på ryggen og merket at jeg sovnet med en gang.

~~ 1 time senere ~~

"SANDY!!!!! GOD HOW I MISSED YOU!"

"EM!! I'm so glad to see you!"

"I'm so exited! This is gonna be so much fun! I'm glad your mom said Yes!"

De to så ut som noen som ikke hadde sett hverandre på flere år. Men alikavel så jeg med en gang hvor mye de betydde for hverandre. Måten de sendte hverandre små blikk som den andre motok og forstod med en gang. De så ut som søsken. Jeg merket at jeg med en gang likte Sandy. Jeg hadde blitt med for å hente henne. Jeg ville ikke la Em og moren dra alene siden det var en stor by og jeg var den eneste som visste veien til flyplassen. Egentlig skulle Sandy ta taxi til hotellet men vi insisterte på å hente henne. Jeg hadde snakket med Harry før jeg dro, og han virket veldig begeistret for den nye Jenta som skulle komme. Jeg visste med en gang han kom til å like henne. Hun virket både sprudlende og glad men hun var også kjempe pen. Hun hadde langt rett lyst hår og lysende blå øyne. Hun var på sirca samme høyde som Em men kanskje litt høyere. Hun var slank men ikke for slank. Perfekt for Harry tenkte jeg. Håpet bare han ikke lar henne forsvinne som de andre jentene han har datet. Hvis ikke tror jeg kanskje Niall ville like henne. Jaja, de får vi se når vi kommer frem.

Jeg merket nesten ikke at Sandy og Em kom mot meg før de stod rett foran meg.

"So this is Louis. He is my Boyfriend"

Jeg voknet til live av de ordene. Vi hadde egentlig ikke snakket noe serlig om å kalle oss kjærster men jeg likte tanken på det og følelsen av å kalle henne kjærsten min. Jeg smilte bredt og tok hånden til Sandy. Jeg kunne se hun kjente meg igjen ettersom øynene hennes åpnet seg ekstra når hun hørte navnet mitt. Men hun frika ikke ut. Heldigvis. Hun bare smilte vennlig.

"Hey, i'm Sandy"

"Yeah, Em has told alot about you"

Vennen vekslet et lite blikk og småfniste. Gud vet hva som foregår mellom de to. Et bånd man hvertfall legger ganske godt merke til men ingen andre forstår.

"Good things i hope"

Sandy små flirte og kikket bort på Em. Hun så veldig fornøyd ut. Jeg tilbydde meg å bære bagasjen til Sandy bort til bilen. I bilen snakket Sandy og Em om alt mulig hele tiden. De lo av de sykeste ting og kom opp med veldig merkelige samtaler. Men jeg likte det. Det var en ny side av Emely jeg ikke hadde sett før og hun virket så lykkelig. De begynte å snakke om en eller annen supersmexy koala og panda. Gud hvet hva som foregår inni dem...

"You know that sweater you went to the shower with?"

"Yeah"

"Its so Tiny!"

Kjærsten min hadde visst noen problemer alikavel...

Jeg tror Emely har en annen side hun ikke har vist meg ennå... Jeg elsket hvordan hun og Sandy hadde det sammen men jeg merket at noe skremte meg litt. De bablet i vei om masse ting jeg ikke forstod men de var utrolig søte. Jeg kunne ikke annent å fnise av dem.

"Fuck! i think i forgot my teddybear home...!"

Sandy hørtes nesten litt redd ut.

"Oh lord..."

~~~~~~~~~~~~~

Håper dete likte det<3 så igjen plis KOMENTER om dere vil ha en oppfølger<3 xx

Ps: det er fortsatt noen kapitler igjen på denne historien men vil bare vite om jeg skal starte på en oppfølger:)