Betatt (Louis Tomlinson)

Kapittel 10

Tuuuuusen takk for 800 lesere!! <3




~~~~~~~~~~~




*Emely's POV*




Jeg lå i sengen og gråt. Igjen. Jeg hadde ingen å gå til. Livet mitt føltes så tomt. Altså, ikke bare fordi jeg nettop har sett Louis kline med en annen jente når jeg trodde vi hadde noe, men også fordi jeg er ensom. Jeg føler at forholdet til familien min bare blir dårligere og dårligere.

Jeg har en venn, Sandy. Men hun er ikke her nå, så det får jeg ikke gjort noe med. Åå som jeg savner henne. Hun er den eneste som klarer å få meg i godt humør... Etter at jeg hadde prøvd å ringe henne forigje gang jeg var lei meg hadde hun ikke svart. Men hun hadde ringt opp igjen etter noen dager og jeg hadde fortalt henne alt om Louis. Hun hadde blitt så glad på mine vegne og vi hadde bablet i evigheter. Hver gang vi pratet sammen endte det alltid med latterkramper og gode minner.

Men nå var jeg helt alene igjen. Uten noen å snakke med ettersom jeg ikke hadde så veldig lyst til å snakke med Louis, Hehe. Men kanskje jeg skulle prøve å ringe Sandy? Jeg bestemte meg for å gjøre det. Men rett før jeg rakk å låse opp mobilen min banket det på døren. Jeg tippet det var Louis så jeg gikk ikke for å lukke opp døra.




"Emely? Are you in here? I need to talk to you about something important."




Det var mamma. Heldigvis ikke Louis.




"Yes, just wait a sek."




Jeg lukket opp døren og ba mamma inn. Hun satt seg ned på sengen og klappet ved siden av henne som et tegn på at jeg skulle sette meg ved siden av.




"Well, as you know our flight is on monday, in two days..."




Wow, tiden har virkelig gått fort! Jeg har hatt det så koselig med Louis og guttene at jeg har helt glemt at vi skulle hjem om to dager..! Jeg kom virkelig til å savne dette stedet men jeg er veldig glad for at vi skulle hjem igjen etter som om det eneste jeg ville var å møte Sandy igjen.




"... But the plans are changed, we are staying here for one more week!! I have talked to the girls and they said it was okey for them. And i know you also have a good time with the boys you talked about so i thought that it was okey?"




Nei. Nei nei nei nei. Det var ikke ok. Jeg ville helst ikke være her en uke til. Jeg orket ikke alt stresset med Louis og det eneste jeg ville var å komme meg hjem. Men hva skulle jeg si da? Nei det er ikke ok fordi jeg krangler med en gutt som jeg nettop har møtt men som jeg er sykt forelsket i som for noen timer siden knuste hjertet mitt? Nei, tror ikke det.




"It's okey i think... But.."




"Great! Then I'll see you tomorrow to breakfest. Bye sweety"




Og så gikk hun uten å la meg snakke ferdig. Jeg gikk bort å lukket døra igjen etter henne og fortsatte hvor jeg startet i stad. Jeg slo inn det velkjente nummeret til Sandy og ventet på svar.




Piip

Piip

Piip