Sorry for at jeg ikke har krevet, men har ikke hat noe og om, eller noe inspirasjon...,men nå er det kommet mer=) Kos dere;)
"Hvorfor har du ikke fortalt meg noe før?" spurte Louis meg nesten helt på gråten. Jeg vet ikke hva jeg skulle fortelle ham. At et var hans feil ved at han dro. At han dro uten et hade. Jeg vil ikke at han skal få skyldfølelse. Før jeg visste det var jeg ute av grepet hans å ute av døra med og sko og veske i hendene. Jeg løp og løp. På vei hjem. Borte ifra de andre. Etter ca 10 minutter som føltes ut som flere timer kom jeg meg inn i huset og opp på rommet. Mamma og pappa var på jobb, og de kommer ikke hjem før ikveld eller inatt..
Louis P.O.W
Hva skjedde nå? Hva sa jeg? Gjorde jeg noe galt? Alle sånne slags spørsmål løp rundt i hodet på meg. Jeg så forvirret på guttene før jeg løp inn på rommet jeg delte med Zayn. Jeg slang meg ned på senga mi. Jeg fikk noen tårer rennenes nedover kinnene mine. Etterhvert sovnet jeg..Og det siste jeg tenkte på var Beck.
Zayn P.o.W
"Dere, skal jeg gå å snakke med Beck?" Spurte jeg de andre. De nikket på hodet. Jeg reiste meg opp å skulle til å gå da Niall sa noe. "Dere, vi har aldri sett Louis så lei seg over en jente før. Ikke engang for Eleanor...Jeg tror han er forelsket i Beck, noe som er veldig dårlig.." sa han og vi andre så rett på han. Jeg ble litt glad for jeg syns hun var ganske søt, men jeg har jo Perrie..sååeee...jaa. Louis har jo egentlig Eleanor så det blir like dårlig. Jeg og Perrie har egentlig ikke pratet i det siste og vi har hatt en del krangler så kanskje jeg skulle slå opp med henne, i og med at vi aldri møtes ofte. Det siste halvåret har jeg kun møtt henne en gang.. Jeg tok opp mobilen min og begynte på en ny melding. "Kjære Perrie. Jeg er veldig lad i deg, men dette funker ikke. Med at begge er på Tour nesten hele tida og med kranglene vi har hatt så klarer jeg det ikke mer. Jeg slår opp med deg." Skrev jeg. Okei, nå må jeg gå til Beck og se hvordan det går med henne. "Jeg stikker jeg gutta." ropte jeg inn til de fra gangen. Så satte jeg meg på huk og tok på meg skoa. Tok på meg jakka og gikk ut. Så gikk jeg bortover veien til jeg kom til Beck sitt hus. Det så ikke ut som om det var noen der..Jeg gikk opp innkjørelsen og mot inngangsdøra. Jeg dro ned håndtaket og prøvde å åpne døra, men den var ikke åpen. Hvor kan hun være da??
Beck P.O.W
Jeg orker ikke mer. Livet er så surt. Livet er like surt som en sitron. Hvordan skal jeg klare og leve med at alle mobber meg. Jeg bare rett og slett orker ikke mer. Det var blitt sen høst så jeg bestemte meg for å gå til stranden og drukne megselv siden vannet var iskladt. Jeg gikk ned og tok på med skoa mine. Jeg gikk ut å låste døra. Jeg løp bort til stranden like ved og satte meg ned i sanden. Jeg tenkte over alle de andre gangene jeg har vurdert selvmord. Som den gangen de bitchy jentene sa at Louis stakk av fordi han ikke likte meg. Jeg felte noen tårer. Jeg trakk inne noen dype pust dør jeg reiste meg opp. Først tok jeg av meg skoa, så sokkene. Deretter tok jeg av meg buksa. Jeg trakk inn et pust mens jeg tok av meg genseren. Jeg gikk framover og mot vannet. Ett skritt til så er jeg i vannet. FY! Så kaldt!! Men jeg skal ikke opp igjen. Jeg gikk lenger inn i vannet. Når jeg var ved skulderhøyde hørt jeg noen rope navnet mitt. "BECK!? HVA ER DET DU DRIVER MED?!?!" Ropte den kjente stemmen til Zayn. Hva faen gjorde han her. "HVA SER DET UT SOM?!!? JEG DRUKNER MEG SELV, SIDEN DET IKKE ER NOEN SOM BRYR SEG OM MEG!?!" ropte jeg til han og nå hadde snudd. Han så sjokka ut, før han kom til seg selv. Han løp ut til meg.Jeg klarte ikke å røre meg. Litt på grunn av at vannet var frysende og litt fordi jeg bare sto i bh og truse og jeg skulle til å drukne meg. Når han kom nærme nok tok han meg i armen før jeg klarte å reagere. "Hv-Hva e-e-e-er det du-du gjør?" Klarte jeg å stotre fram. "Jeg redder deg fra døden for ingen fortjener den." Sa han og så alvorlig på meg. Nå hadde han bært meg fram til der hvor klærna mine lå. Jeg tok på meg buksa og genseren. Han holdt meg i hånda som om jeg va en tre-åring som var ute med faren sin på kjøpesenteret ellerno. "Du blir med meg for jeg vil ikke du skal gjøre noe dumt igjen." Sa han strengt og så alvorlig på meg. "Hva om jeg ikke vil bli med deg." Sa jeg litt surt. Han satte på et lurt smil. "Jeg skal nok få deg til å gjøre det." Sa han og før jeg rakk å reagere hadde han meg på skulderen sin og løp veldig fort. Jeg bare hang der og slo han på ryggen for å få han til å slippe meg. "SLipp meg, ditt usle lille krek!" Ropte jeg og etter han haddde løpt litt til var vi framm ved blokka dems og på vei inn. Så slapp han meg ned. "Jeg hater deg!" Sa jeg til han, men fortsatte og fulgte etter han. Han kom til å ta meg med tilbake uansett, så hva er poenget i å prøve å stikke.
