Kapittel 3

291 22 9
                                    

Zayn*

Etter at vi kom hjem igår fra det meet&greet greine så var tankene mine på Beck. Jeg var ikke forelska i henne, men jeg var bekymret. Jeg så at hun drev å så på armene og etter litt dro hun gensertuppene inn i hendene. Jeg vet at Louis bare forlot henne, men jeg håper bare ikke hun ha begynt med selvskading. Da kommer helt sikkert Louis til å få skyldfølelse. Han har snakket så mye over hvor mye han har angret over at han bare dro fra henne. Hun var jo også litt pen, men ikke min type. Uansett, så har jeg Perrie. Oh! Det minte meg på at jeg måtte ringe henne. Hun var på tour så vi ringer hverandre når vi har tid. Jeg tastet numret hennes og trykket på 'ring', jeg pratet med henne lenge. Jeg klarte ikke helt å konsentrere meg om henne. Det eneste som fløy gjennom hodet mitt var Beck og om hun selvskader seg.

Beck*

Jeg hadde tenkt til å overraske guttene ved å komme til dem idag. Louis hadde gitt meg addressen dems, så jeg kunne komme til dem når jeg ville. Eller når de var hjemme og jeg ville komme. Jeg lå å dro meg i senga. Det hadde jeg gjort i en time nå, så det var vel på tide å stå opp. Akkurat idet jeg skulle reise meg hørte jeg et pling under puta mi. Jeg stakk hånda innunder og dro ut mobilen. En melding fra.....Louis. Jeg gikk inn på meldingen og der sto det  "Hei! Gutta er hjemme hvis du vil dra dit, men jeg er akkurat dratt til butikken så kan ta litt tid. Du vet, pga fans og sånt, men bare til oss hvis du vil :)<3"  Jeg smilte. Jeg sendte tilbake  "Hei, ja ok. Drar dit straks;)<3"  Jeg reiste meg opp og tok ut en mørkblå jeans, en genser med et knust hjerte på, undertøy, hvite sokker og uglesmykke som jeg hadde på igår. Jeg gikk bort til badet og lukket igjen døren. Jeg la klærne på benken vedsiden av vasken. Jeg kledde av meg trøya og undertøyet før jeg skrudde på vannet i dusjen og hoppet inn. Jeg vasket håret og kroppen før jeg ble ferdig. Jeg tok et håndkle rundt håret og formet det som en turban. Jeg tørket resten av meg og kledde på meg. Jeg tok av håndkle som holdt håret oppe og tørket det med hårføneren. Jeg gikk ut av badet og inn på rommet til igjen og tok opp mobilen min. Jeg la den i baklomma. Jeg så enda en gang på addressen Louis hadde sendt meg. Jeg visste hvor det var. Det sånn ca 15 minutter å gå til. Jeg tok veska mi og la alt det mest nødvendige oppi der. Lommebok, mobillader, barberblad og sånt. Og hvis du lurer, barberbladene er sånn at jeg kan kutte meg hvis jeg trenger det. Jeg gikk ut til gangen og tok på meg amerika-Conversa mine. Jeg gikk ut og låste døra etter meg. Jeg satte ørepluggene i ørene og satte på breakeven av The Script. Jeg hørte på et par sanger før jeg kom til leiligheten dems. Jeg gikk bort til inngangsdøra og så etter ringeklokka dems. Ehh, de er jo berømte, de kan jo ikke ha deres navn der. Jeg ringte til Louis. Etter et par ring tok han den. "Hei,  Beck!"  "Eh, Hei. Ehm, hvilken ringeklokke er deres..?" Spurte jeg han. Han ledde litt. "Det er den det står Kenny Platovski på" Sa han og ledde veldig mye. Jeg begynte og le litt jeg også. "Okey, takk." Sa jeg og han sa hade og så la vi på. Jeg trykket på knappen hvor det sto 'Kenny Platovski'. "Hello, hvem er det?" Spurte det noen i andre ennen. "Ehm, det er Beck." Sa jeg og smilte litt. "Åjaa, kom inn." Det durra også var døra åpen. Jeg møtte på Zayn i gangen. Jeg smilte litt nervøst på han. "Hei, jeg visste ikke at du skulle komme idag." Sa han og smilte til meg. "Overraskelse!" Sa jeg og ristet litt på hendene. Han ga fra seg en liten latter. "Kom, bli med meg. Vi trenger jo ikke å stå her." Sa han og smilte. "Jo, forresten. Louis er på butikken. Bare sånn at du vet det."  La han til. "Jeg vet det. Han sendte melding til meg istad om at jeg kunne komme til dere om jeg ville og at han var på butikken." Sa jeg og smilte til han. Han nikket til meg og smilte og vi kom til døra vi skulle til. Han åpnet døra og viste tegn til at jeg skulle gå inn først. Han gikk inn etter og lukket døra. Jeg satte meg ned på huk og tok av skoa. Jeg reiste meg opp og ventet på Zayn siden jeg ville være høflig. Når han var ferdig gikk vi inn i stua. Vi satt å pratet litt før Liam, Niall og Harry kom inn. Vi satt og pratet lenge før jeg klødde meg hodet. Alle ble stille og alle stirret mot meg. Jeg så litt forvirret på dem før jeg forsto hva dem stirret mot. Jeg snudde hodet mot armen min som var i lufta. Jeg fikk litt tårer i øynene før jeg fortet meg bort til gangen. Ingen av dem kom til å bry seg vel. "Nei, vent!" Det var en som holdt meg litt løst i amrnen, men nok til at jeg kom meg noe sted. "Hva er det? Dere vet hva jeg driver med nå. Kan dere ikke bare møbbe meg også. Så har jeg det perfekt!" Sa jeg gråtende. "Nei, vi hadde aldri mobbet deg!" Sa Zayn. Det var han som holdt meg igjen. Han tok meg med bort til stua igjen hvor de andre satt tause og stille. "Hvorfor?" Spurte Louis. Han var gråten i stemmen. Alle snudde seg mot Louis. Hvordan kom han inn. Vi var jo akkurat i gangen. "Jeg var helt alene Louis. JEg hadde ingen når du dro. Alt var borte. Alle begynte å mobbe meg. Jeg begynte å kutte meg og jeg slutta å spise. Etterhvert begynte jeg spise, men jeg fortsat bare en flis. Jeg-jeg.." Louis avbrøt meg med å komme mot meg med åpne armer. Jeg gikk likegyldig mot ham. Jeg gråt i armene hans. Sist gang vi satt sånn her var når jeg hadde hjertesorg. Han hjalp meg med å komme meg over han. "................................................................" Sa..    

Will you remember me?Where stories live. Discover now