Dendre fanfiction 2

Kapittel 4

Jeg våkner til at alarmen min begynner å hyle, og jeg reiser meg for å slå den av. I dag er det Lørdag og jeg skal ta med Dennis til foreldrene mine. Jeg skriver en kjapp melding til foreldrene mine og informerer dem om at Dennis blir med. Jeg skriver ikke at jeg tar med en venn, eller kjæreste. Bare Dennis, så får de tolke det som de vil. Jeg går i dusjen, tar på meg en av de fineste og mest komfortable skjortene jeg har. Den fikk jeg faktisk av Dennis for snart to år siden eller noe sånt, i en bursdagsgave. Jeg ser at Dennis også har tatt på seg en skjorte, noe som er utrolig sjeldent at han gjør. Det er helt utrolig, for det viser at han tar dette seriøst.

Jeg og Dennis tar bussen til Oslo S for å så ta toget videre til Bamble. Jeg gleder meg egentlig til å se foreldrene mine igjen siden det er så lenge siden sist, men jeg er redd for hvordan det skal bli om jeg sier at Dennis er kjæresten min mens han faktisk er der. Er det ikke normalt å komme ut av skapet før man kommer hjem med en kjæreste av samme kjønn? Jaja, jeg er og vil aldri bli normal så det går sikkert fint.

Det tar sin tid, men vi er endelig i Bamble. Dennis har ikke vist et eneste tegn på at han er nervøs, og vi har snakket sammen om alt mulig og bare ignorert det faktum at vi skal fortelle noe til familien min. vi har rett og slett bare vært oss selv på hele turen, og det har jeg savnet denne uken. Jeg overreagerte når jeg tenkte på Emma. Det er helt klart.

"Er du klar?" Spør jeg Dennis når vi står utenfor døren til foreldrene mine. Han nikker.

"Jeg har møtt foreldrene dine før Sondre." Sier han litt seriøst med en smule latter i det. Jeg skulle til å si at dette var noe annet, men da åpnet moren min døren og ønsket oss velkommen inn. Så langt går alt fint. Vi går opp trappen i huset og jeg innser at brødrene mine, damene dems og tanter og onkler også er her. Jeg visste ikke at det skulle være et så stort selskap, men når jeg ser bort på Dennis så ser jeg at han ikke blir nervøs uansett. Han har sett dem før, heldigvis. Familien min derimot ser litt forvirret ut, men de sier ingenting til oss. De hilser fort på oss og fortsetter samtalene de hadde før vi kom hit. Alle sammen sitter seg omsider ned ved bordet og tar mat som står i mange forskjellige gryter på bordet.

"Hvordan går det med dere da? Med tanke på at dere bor sammen." Sier plutselig broren min og spør meg og Dennis. Jeg skal til å svare, men Dennis svarer før meg.

"Det går supert. Sondre skal jo flytte ut neste helg, så det blir herlig det da." Spøker Dennis og hele familien ler, og jeg ler også.

"Det er vell trist at Sondre dropper deg for andre gutter." Sier han med tanke på at jeg skal flytte inn med tre gutter. Dennis ler, men det er ikke like ekte latter som første gangen. Jeg tror broren min traff et spot der uten at han vet det selv.

"Jaja, nå har du muligheten til å få deg en kjæreste da, Dennis. Uten at Sondre står i veien for deg." Sier kjæresten til den ene broren min. Ouch, den gjorde vondt.

"Tja, jeg har allerede funnet meg en jeg liker og det funker helt fint selv om Sondre bor hos meg." sier Dennis. Han smiler lurt til meg, men ingen av familien tar hintet.

"Da er vell du mye hos henne da, Dennis. Sondre har vell fått leiligheten for seg selv, men sånn skal jo det ikke være." Sier den ene tanten min. Helt ærlig så vet jeg ikke hva jeg skal svare, så jeg lar bare Dennis ta seg av snakkingen.

"Haha, nei jeg er mye hjemme." Sier Dennis og klør seg bak nakken. Plutselig blir rommet litt stille, og jeg merker at hele familien min har fått med seg samtalen vår.

"Hahahaha der lurte du meg godt Dennis! Du har ikke fått deg noen. Et sekund var jeg redd for at du og Sondre hadde blitt sammen, men jeg vet at dere aldri kunne godt så godt overens." Bryter plutselig noen inn. Jeg vet ikke hvem, men hele bordet begynner å le bortsett fra meg og Dennis. Vi sitter der og ser på hverandre, og jeg er usikker på om jeg burde kysse han nå foran hele familien min eller ikke. Dennis derimot, han tar faktisk hendene sine rundt kinnene mine og kysser meg hardt. Foran hele familien min. Latteren slutter, og det gjør kysset også.

"Unnskyld for å ødelegge selskapet hos familien Mogård, men jeg tror at meg og Sondre må gå nå." sier Dennis og tar hånden min for å så dra meg med utenfor huset. Han har bestemt seg for å dra hjem nå, og jeg kunne ikke vært mer enig.

Vi var stille hele veien hjem, og sa ikke mer enn nødvendige ting til hverandre men likevel valgte Dennis å holde meg i hånda hele veien hjem. Til og med på togturen som varte en god stund slapp han meg ikke en eneste gang. Nå er vi hjemme, ligger i sengen og prøver egentlig å sove.

"Jeg er lei meg for i dag." Mumler jeg halvveis til Dennis og halvveis til meg selv. Så sovner jeg.